Nyheter

Afrikas fredspris-tiår

Årets Nobels fredspris bekrefter en trend der en tidligere «kritthvit» pris stadig oftere går til det globale sør. Afrika har de siste tiårene blitt et svært viktig kontinent for fredsprisen.

Det har vært Afrikas tiår hvis vi teller opp fredspristildelingene. Bare siden 2011 har fire personer fra det afrikanske kontinentet fått det som ofte kalles verdens viktigste pris, i tillegg til Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog i 2015.

Listen kan fort bli forlenget. Afrika er fortsatt preget av mange og kompliserte konflikter, med en enorm folkevekst og stigende problemer med klimaoppvarming, flukt og sult. En pris til Verdens matvareprogram eller til en ung klimaaktivist vil også ha en tung afrikansk klangbunn.

Var en «hvit fredspris»

Det skulle gå nesten 60 år før Nobels fredspris for første gang tilfalt en ikke-hvit person. Det skjedde da den i 1960 gikk til den sørafrikanske politikeren, læreren og presten Albert Lutuli. Før det var det en nesten ubrutt rekke av hvite menn som fikk den gjeve gullmedaljen med Alfred Nobels portrett siden første pris i 1901.

Unntakene var de tre hvite kvinnene Bertha von Suttner (1905), Jane Adams (1931) og Emily Greene Balch (1946), samt amerikanske Ralph Bunche (1950) av delvis afroamerikansk herkomst.

Nobelkomiteen hadde i denne perioden ikke bare blikket stivt festet på aldrende, hvite menn. Det var også utelukkende vinnere fra de europeiske og nordamerikanske kontinentene som ble funnet verdige. Fram til 1960 var det kun et eneste unntak fra dette påfallende vestlige blikket, da argentinske Carlos Saavedra Lamas i 1936 ble belønnet for sin megling i en konflikt mellom Paraguay og Bolivia.

LES MER: En fortjent fredspris

Lutuli ble et vendepunkt

Nobelkomiteen har altså i halve sin virketid sett mer eller mindre bort fra at fred kan fremmes også på den sørlige halvkule. Men med Albert Lutuli i 1960 – det som siden ble kalt «Afrikas år», da hele 13 franske kolonier fikk sin selvstendighet – skjedde det et slags vendepunkt. Særlig utover 1980- og 90-tallet skjøt det fart i en globalisering av Nobels fredspris.

Etter 1980 kommer hele 27 av de individuelle prisvinnerne fra land utenfor Europa og Nord-Amerika, hvis vi inkluderer årets tildeling til Etiopias ganske ferske statsminister Abiy Ahmed.

Fra Lutuli fikk prisen i 1960 for sin ikkevoldelige kamp mot apartheidregimet, tok det ytterligere 14 år før den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu fikk fredsprisen i 1984, for samme kamp mot raseskillet. Han skulle få følge av landsmannen Nelson Mandela da kampen mot apartheid var kronet med seier ni år senere, den mest populære fredsprisvinneren i historien.

LES OGSÅ: Kjemper mot omskjæring i Etiopia

Omstridte, delte priser.

Mandela måtte dele prisen med apartheidstyrets siste president, Frederik Willem de Klerk, men det var selvsagt aldri tvil om hvem som var den egentlige og moralske vinneren. De Klerk ble mer eller mindre tatt med for å smøre den forsoningsprosessen prisen også ønsket å fremme. Han måtte stå litt beskjemmet i bakre rekke når verden jublet for den enormt symboltunge Nelson Mandela, mannen som måtte betale en så høy personlig pris for den raseskillepolitikken de Klerk og hans hvite forgjengere hadde stått for.

Også tidligere delte priser har hatt vinnere der man kan se for seg at komitémedlemmer har holdt seg litt for nesen når den ene av kandidatene ble utpekt. I 1973 ble det ramaskrik da Henry Kissinger fikk en delt pris, og i 1978 ble både Egypts president Mohamed Anwar Al-Sadat og Israels statsminister Menachem Begin beskyldt for å ha blod på hendene, tross fredsavtale mellom de to erkefiendene.

LES MER: Prisvinneren som sviktet

Kristiansen gikk i protest

Verre ble bruduljene i 1994, da hele Norge solte seg i glansen over Osloavtalen, som man trodde skulle sikre fred i den eviglange konflikten mellom Israel og palestinerne. Tildelingen var uunngåelig, og det samme var vel også delingen mellom Shimon Peres, Yitzhak Rabin og Yasir Arafat.

Det sprengte imidlertid komiteen, der KrFs Israel-venn Kåre Kristiansen trakk seg fra det prestisjefylte vervet i protest mot pris til «terroristen» Arafat.

Årets tildeling kunne fått en parallell til disse omstridte delte prisene, men takk og pris unngikk Nobelkomiteen å føye Eritreas autoritære president Isaias Afewerki opp på det som ville blitt en av de verste skamplettene i prisens historie.

Afewerki var den passive mottakeren av den unge etiopiske statsministerens fredsdiplomati, som fikk slutt på nesten 20 år med konflikt, og siden har Eritreas enehersker nærmest daglig prøvd å undergrave avtalen.

Klassisk fredspris til Abiy Ahmed

Årets fredspristildeling er av det såkalt klassiske slaget, primært tildelt for den fortsatt skjøre fredsavtalen i grensekonflikten mellom Etiopia og Eritrea. Den er samtidig en anerkjennelse av Abiy Ahmeds bredere fredsarbeid på et Afrikas Horn der konfliktene og krisene står i kø, samt for den interne demokrati- og forsoningsprosessen i et etnisk lappeteppe av et Etiopia med rundt 100 millioner innbyggere.

Det er en prosess der fredsprisvinneren må navigere videre i et ekstremt farlig farvann, og der Nobelkomiteen har tatt en sjanse med tanke på hvordan tildelingen kan se ut om noen år.

Risikoen er at den kan få noe av det samme falmede skjæret over seg som den forhastede prisen til USAs president Barack Obama i 2009. Den tildelingen skapte aldri det skyvet for internasjonalt diplomati og for visjonen om en verden uten atomvåpen, som enkelte komitémedlemmer kanskje hadde håpet på.

---

Afrikanske priser

  • Nobels fredspris til afrikanske aktører.
  • 1960: Albert Lutuli, Sør-Afrika
  • 1978: Mohamed Anwar Al-Sadat, Egypt
  • 1984: Desmond Tutu, Sør-Afrika
  • 1993: Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk, Sør-Afrika
  • 2001: FN og Kofi A. Annan, Ghana
  • 2004: Wangari Maathai, Kenya
  • 2005: Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
  • 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee (Liberia)
  • 2014: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog
  • 2018: Denis Mukwege, DR Kongo
  • 2019: Abiy Ahmed, Etiopia

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter