Afrika vil 
firedobles 
før år 2100

I et legendariske essay fra 1798 skrev den britiske presten og forskeren Thomas Malthus at verdens befolkning ville vokse mye raskere enn evnen til å produsere mat, med sult som en uunngåelig konsekvens.

Massesulten som Malthus spådde, skjedde ikke. Noe ble løst med storstilt utvandring fra Europa til USA på 1800- og 1900-tallet. Dessuten økte ­effektiviteten i jordbruket mye raskere enn han antok. Men særlig én region er i moderne tid forbudet med gjentagende tilfeller av sultedød: Afrika sør for Sahara.

Voldsom vekst

Prognosene for folkevekst i Afrika er nesten ufattelige. Allerede i dag er befolkningen fem ganger større enn i 1950. Og fra dagens 1 milliard innbyggere er anslagene mellom 3,5 og 5 milliarder afrikanere innen neste årtusenskifte.­ Det innebærer en omtrentlig firedobling av befolkningen på 85 år.

LES OGSÅ: 1,4 millioner flere hver uke

Ifølge enkelte prognoser vil Nigeria, Afrikas mest folkerike land med 200 millioner innbyggere, i 2100 ha en befolkning på 900 millioner. Det vil kreve en enormt rask utvikling og utbygging av infrastruktur for å unngå massiv fattigdom, i et land der tre av ti jenter i dag ikke fullfører grunnskolen.

Den dramatiske folkeveksten i Afrika sør for Sahara skjer på et kontinent der allerede 220 millioner mennesker går sultne, 50 millioner flere enn for 25 år ­siden. Nå er forskere bekymret for at fertiliteten i regionen holder seg høyere enn forventet, med et snitt på rundt 4,5 barn per kvinne, to barn over det globale snittet på 2,5.

Økonomisk vekst

Afrika sør for Sahara har hatt en­ ­relativt god økonomisk vekst de siste­ årene. Det fattige utgangs­punktet bidrar til at afrikanske­ land utgjorde seks av de ti landene i verden med sterkest prosentmessig vekst i fjor, ifølge IMF. Veksten blant disse varierer fra 9,6 prosent i Tsjad til 
8 prosent i Sierra Leone.

– Det kan imidlertid godt tenkes at kontinentet hadde fått en enda bedre økonomisk utvikling hvis befolkningsveksten hadde vært lavere, sier professor Øystein Kravdal ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker som positivt at den sterke befolkningsveksten i Afrika allerede har avtatt gjennom mange år, men i flere land er den fortsatt over 2 prosent. Kravdal tror den vil fortsette å falle i årene framover, noe han mener vil gi mange gunstige ­effekter.

Utdanning

Den østerrikske demografieksperten Wolfgang Lutz mener at utdanning er nøkkelen ikke bare til færre barn, men også til økt produktivitet, selv når befolkninger øker raskt.

LES OGSÅ: – En grenseløs egoisme

I vestafrikanske Ghana føde­r for eksempel kvinner uten ­utdanning i gjennomsnitt 5,7 barn, mens kvinner med videre­gående utdanning får 3,2 barn og kvinner med høyere utdanning bare får 1,5 barn i snitt.

Lutz mener at det ikke primært er antallet mennesker som er viktig for befolkningspolitikken, men hva mennesker er kapable til. Det innebærer at en voksende og svært ung afrikansk befolkning vil kunne utløse betydelig vekst, forutsatt at helse- og utdanningsnivå trappes opp, noe som i neste omgang vil redusere barnekullene.

Muligheter og risiko

Ifølge siste African Economic Outlook fra den afrikanske utviklingsbanken, innebærer doblingen av Afrikas befolkning fram mot 2050 både muligheter og farer. Rapporten mener det åpner seg et «mulighetens vindu» for økonomisk vekst med en voksende ung og arbeidsfør befolkning.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Rapporten påpeker at den «demografiske gevinsten» med et høyt antall produktive arbeidere i forhold til totalbefolkningen, har vært en vesentlig årsak til den sterke økonomiske veksten i mange østasiatiske land de siste tiårene.

Men utfordringene er enorme. Innen 2030 vil Afrika sør for ­Sahara måtte absorbere rundt 25 millioner nye mennesker i­ ­arbeidslivet hvert år. De asia­tiske tigerøkonomiene lyktes med å utvikle store, ­arbeidsintensive sektorer og ­industri, mens afrikanske land har lagt mest vekt på sektorer som jordbruk og utvinning av råvarer som ikke skaper mange jobber.

– Dermed er risikoen stor for å få en voksende, misfornøyd befolkning som sitter fast i lavproduktive jobber, uten ferdigheter eller muligheter til å lykkes i den formelle økonomien. Dette kan bremse kampen mot fattigdom og forverre sosiale spenninger, advarer analytiker John Ashbourne i Capital Economics Africa.