Afrika-opprør mot ICC

Sist uke trakk det sentralafrikanske landet Burundi seg fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC). I går kom et annet, langt større og viktigere afrikansk land etter; Sør-Afrika.

Dermed kan det bli et skred av afrikanske utmeldelser. Det skjer i kjølvannet av et murrende og langvarig afrikansk opprør mot ICC, som skal forfølge noen av de verste overgrepene i verden.

Kritikk

Burundi og Sør-Afrika trekker seg etter at ICC har kommet med krass kritikk mot de to landene. Burundi blir det første landet som trekker seg fra ICC etter at domstolen som har 124 medlemsstater åpnet i 2002. ­Ytterligere 31 land har undertegnet, men ikke ratifisert traktaten.

I 2002 var Sør-Afrika et av de landene som sterkest støttet den nye domstolen, som skal ta seg av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Det er ICC som tar slike ­saker dersom ikke landet der overgrepene finner sted selv ­ønsker eller er i stand til å etter­forske og rettsforfølge sakene.

LES OGSÅ: Bibliotekbande smuglet 400.000 bøker ut av islamistenes klør

AU-misnøye

Den afrikanske union (AU) har lenge kjørt en kritisk linje mot ICC. Det er utstrakt misnøye i mange av de 54 medlemslandene med at så godt som alle saker i domstolen er afrikanske. Noe som har ført til at domstolen blant tabloide journalister på kontinentet gjerne kalles «negerdomstolen».

– Det skjer også mange ting andre steder i verden, med mange­ åpenbare brudd på menneskerettighetene, men ­ingen bryr seg, sa Tsjads president Idriss Déby om ICC da han tidligere i år ble valgt til ny leder i AU-formannskapet.

Spesielt vakte det reaksjoner da Kenyas president Uhuru Keny­atta ble tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, men ­saken ble droppet i 2014. Tidligere i år falt også saken mot Kenyas­ visepresident William Ruto, etter at flere vitner skal ha endret forklaringene i sine, noe aktor mener skyldes trusler og bestikkelser.

LES OGSÅ: Frykter ny voldsspiral mellom muslimer og buddhister

Afrika-dominans

ICC har åpnet­ gransking i saker som omfatter ni nasjoner. Bortsett fra den siste som omhandler mulige­ krigsforbrytelser i ­Georgia i 2008, er alle afrikanske: Den sentralafrikanske republikk, Mali, Elfenbenskysten, Libya, Kenya, Sudan (Darfur), Uganda og DR Kongo.

ICC-medlemsstatene er forpliktet til å utlevere personer ICC har tiltalt. Dette førte til at Sør-Afrika kom på kant med domstolen i fjor, da Sudans president Omar al-Bashir besøkte landet for å delta på et møte i Den afrikanske unionen (AU).

Bashir er av ICC tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i Darfur, men Sør-Afrika unnlot å pågripe ham. Det førte til kritikk som ble dårlig mottatt både i Sør-Afrika og ­andre afrikanske land, som hevder ICC nesten bare går etter afrikanske ledere.

Seniorforsker Dewa Mayhinga i den afrikanske avdelingen til Human Rights Watch mener Sør-Afrika viser en oppsiktsvekkende mangel på respekt for rettferdighet, spesielt med tanke på at landet lenge har vært ansett som en pådriver for at ansvarlige for alvorlige forbrytelser må stilles til ansvar.

– Det er viktig både for Sør-Afrika og regionen at dette toget som har sporet av blir bremset, og at Sør-Afrika gjenvinner sin hardt tilkjempede posisjon som et land som støtter ofre for masse­overgrep, sier Mayhinga.

Sist uke vedtok nasjonalforsamlingen i Burundi å forlate domstolen.

– ICC er kun et politisk redskap som blir brukt av stormakter for å fjerne dem de ønsker å bli kvitt på det afrikanske kontinentet, sa en av de folkevalgte, Gabriel Ntisezerana.

Beslutningen kom etter at en gruppe FN-granskere nylig slo fast at det finner sted grove brudd på menneskerettighetene i ­Burundi, «primært av folk tilknyttet myndighetene».