Budsjettforliket fører til at neste års bistandsbudsjett øker med 185 millioner kroner.
– Vi har løftet volumet av bistanden opp til 1 prosent, og omdisponert en milliard kroner som klart styrker fattigdomsprofilen, sier en fornøyd generalsekretær Hilde Frafjord Jonson i KrF.
Afrika-gevinst
Budsjettforliket gir disse endringene:
• En økning på 400 millioner i regionbevilgningen til Afrika. Helse, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk skal prioriteres.
• 100 millioner kroner mer til sivilsamfunnsorganisasjoner.
• I en merknad blir regjeringen bedt om å prioritere Afrika sør for Sahara når neste års overgangsbistand skal fordeles.
• Regjerningen blir bedt om å klargjøre kriterier for valg av partnerland og prioriterte sektorer, med anmodning om å konsentrere seg om de fattigste landene.
• Ber regjeringen styrke den statlige kapasiteten i partnerlandene, blant annet for å bidra til mer effektiv skatteinnkreving, slik at landene på sikt kan klare seg uten bistand.
• Regionbevilgningene til Asia, Latin-Amerika og Midtøsten og Nord-Afrika kuttes med totalt 210 millioner kroner. Overgangsbistanden til sårbare stater får et kutt på 142 millioner.
– Kuttene innebærer en nedprioritering av bistand til mellominntektsland, til fordel for de minst utviklede landene. Dette er i tråd med det viktigste bærekraftsmålet for 2030 om å eliminere all dyp fattigdom. Og de fleste ekstremt fattige befinner seg i Afrika sør for Sahara, sier Hilde Frafjord Johnson.
Utdanning i kriseområder
Frafjord Johnson deler ellers mye av kritikken i Konterra Groups evaluering av norsk utdanningsbistand i kriseområder:
– Problemene henger sammen med en langvarig trend der bilateral norsk bistand trappes ned, mens en økende del går gjennom globale fond. Det gjelder også utdanning. Blant konsekvensene er at regjeringen får mindre styring med bruken av midlene.
Frafjord Johnson mener et viktig grep er å styrke nasjonale og lokale myndigheters kapasitet til å koordinere utdanningsbistanden, for størst mulig effektivitet.