– Når norske journalister bruker terrorbegrep raskt og ukritisk, gir media inntrykk av at terrorhandlinger er langt mer alminnelig og omfattende enn det egentlig er. Dette skaper frykt og man risikerer å gå terroristenes ærend, sier Torbjørn Knutsen, som er professor i internasjonal politikk ved NTNU.

Terrorangrep, terrorplanlegging, terrorister og terrororganisasjoner er begreper som journalister altfor raskt tyr til i nyhetsdekningen av voldsepisoder og drap, ifølge Knutsen.

– Politiske motiver

Ved å bruke terrorbegrepet trekker media inn handlinger og personer som ikke egentlig faller inn i kategorien terrorisme, mener professoren. Journalister risikerer dermed å blande voldsforbrytelser med terrorisme og å tillegge grupper og personer politiske motiver.

– Det er ingen tvil om at for eksempel ekstremistgruppen IS er en usedvanlig brutal organisasjon som ikke nøler med å bruke vold. Men det i seg selv gjør den ikke til en terrororganisasjon, presiserer Knutsen.

I dag finnes det ingen allmenn akseptert og folkerettslig definisjon på terrorisme. Men begrepet er tilnærmet lik i alle vestlige demokratier. Knutsen definerer terrorisme ut fra straffeloven: at det er en ulovlig bruk av vold for å skremme en befolkning eller legge press på myndigheter for å oppnå politiske mål.

Les også: Religionsfrihet trues i hvert femte land

– Mangler analyse

– Terrorbegrepet er politisk ladet og brukes ofte for å sverte motstandere. Hvis volden utføres av en organisasjon som står langt fra våre idealer, og vi er uenige med målene, er det mye lettere å gripe til terrorbegrepet, sier Knutsen.

– Hva gjør det med oss?

– Det er problemet. Din terrorist er min frigjøringskjemper. Man blander sammen begreper. Er det noen i norsk presse som har gått IS etter i sømmene og analysert hva de har gjort i lys av de politiske målsettingene deres? Jeg har ikke sett noe, svarer Knutsen.

Han mener journalister bør være kritiske til å sitere politikere og statsledere på terrorbegrepene.

– De har ofte en politisk agenda. Hvis man bruker begrepene uten å tenke gjennom dem, kan man bli et politisk verktøy. Jeg tror ikke det er noe problem blant norske journalister, men ved å ikke være bevisst i begrepsbruken kan man lett formidle dette videre, understreker Knutsen.

Les også: Kalifatet falt, men IS lever

– Flere terrorister

Begrepet og fenomenet terrorisme har endret seg de siste ti årene, og det meste skyldes loveendringer, ifølge terroranalytiker Atle Mesøy.

Han er daglig leder for U-Turn og jobber med forebygging av voldelig ekstremisme og radikalisering i Norge.

Terrorisme er ikke lenger kun vold i stor skala utført mot sivile for å oppnå et politisk mål. Den moderne terrorismen er uforutsigbar og utføres av enkeltpersoner, mener analytikeren.

Norge utvikler seg i samme retning som Storbritannia og Frankrike – med en stadig strengere terrorlovgivning. Den dekker oppfordring til terrorisme, samt deltakelse i terrorgrupper og handlinger.

– Betenkelig

– Det er når det juridiske begrepet utvides, at media og resten av samfunnet følger etter. Det er betenkelig. En videre definisjon gjør at trusselen og problemet kan fremstå som større enn det i virkeligheten er. Vi får langt flere som er involvert i terror enn tidligere og langt flere terrordommer, understreker Mesøy.

Han forklarer at det trolig er svært få på listene over potensielle, voldelige ekstremister, som er villige til å begå voldelige handlinger for et politisk mål.

– Som terroranalytiker gir det mening å skille mellom ideologisk støtte, og viljen og kapasiteten til å utføre et terrorangrep. For eksempel å bidra som fremmedkriger i Syria er ikke ensbetydende med å utgjøre en terrortrussel for hjemlandet vedkommende kommer fra. Stater har alltid definisjonsmakten, sier Mesøy.