Advarer lærere mot berøringsangst

Nylund skole i Stavanger har igjen satt julefeiring i skolen på dagsorden. Tidligere denne uken ble det kjent at foreldre ved skolen først ble bedt om å krysse av for hvilke julesanger elevene kan synge før jul, for så at skjemaet ble trukket tilbake etter at saken ble grundig dekket i norsk media. I fjor havnet samme skole i søkelyset etter at det ble kjent at elevene bare skulle nynne til «Deilig er jorden».

Minst mulig

En ringerunde til ti av skolene i Oslo-området med høyest andel minoritetselever kan tyde på spørsmålet om julefeiring i skolen ikke skaper like mye blest overalt.

– Vi gjør minst mulig ut av det. Man trenger ikke problematisere noe som ikke er et problem. Hos oss går de fleste av elevene på barneskolen på samlingen i kirken, mens på ungdomstrinnet er det få som går, forteller Hanne Christine Arveng, rektor ved Rommen skole.

Siden Rommen er en skole der godt over 90 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn forteller Arveng at de ofte blir kontaktet av media angående skolegudstjenester.

– Vi som jobber her kjenner oss ikke alltid igjen i diskusjonene som foregår. Ofte er det samfunnet rundt som gjør ting vanskelig, mener hun.

Hun legger også til at et lignende skjema som ble sendt ut på Nylund skole ikke ville vært aktuelt hos dem. Det er det heller ikke hos de andre skolene Vårt Land prater med.

Mange går

– For å si det sånn, så har vi viktigere ting å drive med. Vi har et helt avslappet forhold til denne debatten, og jeg synes ofte det blir mye mediestyr for ingenting, sier rektor ved Furuset skole, Asgjerd Alstein Halseth.

Ingen av de spurte skolene har detaljert oversikt over hvor mange som ber om fritak fra å gå på julegudstjeneste, men det generelle inntrykket er at mange velger å gå.

– Mitt inntrykk er at det er en god del elever og foresatte som synes det er en fin tradisjon å beholde og ta vare på, også på tvers av religion og livssyn. De ser ikke på det som en kristen skikk, men som en norsk tradisjonell skikk, sier Per Øyvind Saga Hammerstad, rektor ved Lindeberg skole.

I løpet av sine fem år som rektor har han ikke opplevd noen store diskusjoner rundt temaet.

LES OGSÅ: Humanetikere klager på skolegudstjenester – muslimer får skylda

På, ikke av

På Møllergata skole er det litt mer enn halvparten av elevene som velger ikke å gå i kirken, ifølge rektor Alf Thomas Ringdal.

– Det er likevel elever fra andre trosretninger som deltar. Noen foresatte er veldig opptatt av at barna skal få oppleve både andres religion og kultur, mens andre er veldig opptatt av at barna deres ikke utsettes for ting foreldrene ikke ønsker. Det respekterer vi.

Samfunnsdebattant Unni Helland jobbet som lærer på Fjell skole i Drammen i 44 år, men gikk av med pensjon i fjor. Hun har markert seg som tilhenger av skolegudstjenesten, selv om hun er humanetiker.

Helland forteller gjerne om sin egen «oppskrift». Hun hadde en utviklingssamtale med foresatte og elev helt i starten av skoleløpet der hun blant annet fortalte hva en skolegudstjeneste er, og ga foreldrene tre muligheter: Barnet kunne delta på det alternative opplegget på skolen, eller så kunne det delta aktivt i gudstjenesten – eller så kunne det være med og bare se på.

– Så fylte vi ut skjemaet der og da, om de ikke trengte mer betenkningstid, i stedet for bare å sende noe med barnet hjem. I tillegg er det viktig å poengtere at dette var noe man meldte seg på, ikke av. Så ble skjemaet lagt i elevmappen, til foreldrene eventuelt ville endre på noe. Det er respektløst å drive og mase på folk hver år, mener Helland.

LES MER: Her går de fleste på skolegudstjeneste – også muslimene

«Håpløst»

Hun er også opptatt av at gudstjenesten må foregå i skoletiden.

– Dette er en tradisjon, og hvem hadde fått skylden om den ble stoppet? Jo, muslimene – og skulle det skje, kunne det utviklet en form for fremmedforakt som ikke er i noen sin interesse.

Helland synes skjemaet på Nylund skole var «fullstendig håpløst».

– Det er rett og slett respektløst. Vi lærere må passe oss for ikke å lide av berøringsangst og hensynsbetennelse. Noe av det viktigste vi gjør er å synliggjøre ulikhet og det må vi tørre. For når ulikhet synes, blir den ikke like farlig.

Religionsdialog

I lørdagens Vårt Land uttalte den internasjonale nestoren i religionspedagogikk, Robert Jackson, at skolen må legge til rette for dialog på tvers av religioner «fordi det hjelper oss å leve sammen fredfullt».

– Skal skolen være et sted for religionsdialog, Helland?

– Ja, skolen skal være et sted der brytningene får skje i klasserommet. Ikke et sted der religion skal skjules. Jeg er ikke glad i K-en i RLE, fordi kristendom er en del av religionen, og det kan i verste fall gjøre flere foreldre utrygge og da oppnår vi det motsatte. Men det religiøse skal tas frem i skolen.

– Hvorfor?

– Fordi mye viktigere enn nasjonale og internasjonale tester som kan telles og måles, er noe du ikke kan sammenligne skoler på – og det er dannelsesperspektivet. Religion er en viktig del av det, men viktigst av alt så har skolen en unik mulighet til å være en brannmur mot utvikling av ekstremisme. Derfor må vi ikke vike unna, men tørre å gå inn i disse feltene.

LES OGSÅ: 7 av 10 sier ja til skolegudstjeneste