Advarer kirken mot for store ord om helbredelse

– Men forsiktighet må ikke spilles ut i den grad at man ikke skal drive med dette i det hele tatt. Det finnes mennesker med slike evner, og mennesker erfarer at det hjelper dem. Folk må få lov til å hjelpe hverandre, poengterer Henriksen.

Professoren ved Menighetsfakultetet har i årevis forsket på folks erfaringer med engler, varme hender og samtaler med døde. Så opplevde han selv å få spesielle evner: Mennesker forteller at de blir friske eller bedre av hans såkalte «varme hender». Dette har Henriksen tidligere fortalt om i Vårt Land.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: – Helbredelsespredikanter er blitt suspekte

Har utfordret kirken til mer frimodighet

Denne uka har biskop Per Arne Dahl utfordret Den norske kirke til «en mer frimodig helbredelsespraksis». Utfordringen leverte Tunsberg-biskopen i Oslo domkirke tirsdag, der han takket «Snåsamannen» Joralf Gjerstad for «hans livslange tjeneste». Samtidig beklaget han «på kirkens vegne at vi har forsømt den helbredende tjenesten».

– For ofte har vi vært så redde for misbruk av bønn og salving at vi har glemt bruken og unnlatt å snakke om helbredelsens nådegave, sa Per Arne Dahl til Vårt Land i går.

– Det er fint og godt at biskop Dahl på kirkens vegne takker Joralf Gjerstad. Slik synliggjør han at dette er en type tjeneste som kan og skal høre hjemme i en kirkelig sammenheng, kommenterer Henriksen.

LES OGSÅ: Biskop ber Snåsamannen om unnskyldning

– Joralf Gjerstad har vært varsom

– Samtidig har jeg lyst til å si at kirken skal være veldig varsom med å fremstå som enda en tilbyder av alternativ medisin. Det har heller ikke Gjerstad gjort. Han er veldig tydelig på at det han gjør er noe annet enn det legene driver med. I den grad vi skal ha en slik helbredende tjeneste i kirken, er dette ikke et alternativ, men et supplement til andre måter som mennesker kan prøve å få bedre liv og helse på.

Henriksen understreker at kirken må være tydelig på at den ikke kan love helbredelse.

– På det punktet skal kirken være enda tydeligere enn medisinen. Det er nå mye overtro på medisinens evne til å forklare og fikse alt, samtidig som det er underkommunisert at det finnes andre måter å oppnå helbredelse på, sier Jan-Olav Henriksen.

– Denne type virksomhet må skje med varsomhet: Det må ikke skrives ut større sjekker enn det er dekning for. Her har Gjerstad vært et forbilde. Noe av den tilbakeholdenheten som Per Arne Dahl beklager er veldig forståelselig, med tanke på at det finnes helbredelsespredikanter som lager mye støy, lover mer enn det som kan holdes – og skaper mange sår i menneskers liv.

Umulig å kvantifisere omfanget

Han mener det er umulig å kvantifisere hvor mye «helbredende tjeneste» som foregår.

– Men dette skjer i relativt stort omfang. Ikke som en tydelig definert kirkelig tjeneste, men også i kristne sammenhenger finnes det mennesker som praktiserer. Det har jeg også dokumentert gjennom min forskning, fastslår han.

Kirken har forbønnsliturgi for syke

Kirkerådets seksjonsleder for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø, peker på at Den norske kirke i mange år har hatt en egen forbønnsliturgi for syke.

– Men min personlige mening er at denne liturgien burde bli brukt oftere enn jeg har inntrykk av at den nå brukes, sier han.

Akerø kjenner seg igjen i Per Arne Dahl beskrivelse av tilbakeholdenhet i Den norske kirke på dette området:

– Forbønn for syke har funnet sted og fulgt kirken gjennom hele dens historie. Forbønn for syke og helbredelse burde vært mer integrert i vår prestetjeneste, sier han.

LES OGSÅ: Dette er Snåsamannens utfordring til kirken

Takknemlig for Snåsamannen

Elin Vangen, fungerende biskop i Bodø, sier at hun, som biskop Dahl, er takknemlig for Snåsamannens tjeneste:

– Jeg er takknemlig for alle som vil bruke sine gode gaver til beste for sine medmennesker, sier hun.

Elin Vangen tror Gud kan helbrede:

– Jeg tror det som oftest foregår gjennom dyktige leger og helsearbeidere, men jeg tror det også kan skje på andre måter. Selv ber jeg ofte om helse for andre mennesker, men sjelden i offentligheten, sier hun.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!