– Å melde seg ut er en generell samfunnstrend

Zappe-kultur og individualisme preger både Danmark og verden mer og mer. Gamle fellesskap blir langsomt oppløst og erstattet av nye og ofte løsere fellesskap, som vi zapper inn og ut av. Det gjelder Folkekirken, men i enda større grad de gamle, politiske partier og tradisjonelle fagforeninger, fremholder danske samfunnsforskere.

Generell trend

–Denne tendensen ser vi tydelig også i Norge,­ på alle livets områder. Det er en generell trend at deltakelse i organisasjoner er mindre forpliktende og medlemskap ikke så viktig for så mange som før. Det slår også inn i kirkevirkeligheten. Men den tallmessige oppslutningen om Den norske kirke er utrolig stabil, mener direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

Medlemstallet i Norges folkekirke har vært omlag 3,8 millioner i mange år. Men den prosentvise andelen synker, på grunn av økning av, og endringer i, befolkningen. Ved siste årsskifte tilhørte 73 prosent av alle i Norge­ majoritetskirken. Det er nær 10 prosentpoeng færre enn for ti år siden.

Medlemsandelen har ikke sunket like mye i Folkekirken i Danmark. 76 prosent av befolkningen tilhører nå dette kirkesamfunnet. I går ble det offentliggjort tall som viser at 25.000 dansker meldte seg ut av Folkekirken i 2016. Det er det høyeste registrerte tallet, og dobbelt så mange som gjennomsnittet for de siste ti år.

Men danske religionssosiologer fremholder at sammenlignet med politiske partier og de tradisjonelle fagforeninger, står folkekirken fjellstøtt.

De peker på at en fjerdedel av den danske befolkning var medlem av et politisk parti i årene etter 2. verdenskrig. Nå er under fire prosent partimedlemmer.

– Økningen i antall kirkeutmeldelser er en del av en samfunnstendens,fastslår religionssosiolog Peter Lüchau til folkekirken.dk.

Frivillighet

Karl Henrik Sive­sind, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, bekrefter at det skjer store endringer knyttet til organisasjonstilhørighet og medlemskap. Han bekrefter inntrykket av at de klassiske folkebevegelsene i Norge – fagbevegelse, målsak, avholdssak og kristelig organisasjonsliv – har langt lavere medlemstall enn før.

– Våre undersøkelser viser at det er færre medlemmer i mange organisasjoner, men nedgangen er kraftigst på tros- og livssynsfeltet, sier Sivesind.

Han presiserer at Den norske kirke hittil ikke har vært med i kartleggingen av frivillig organisasjonsarbeid, fordi dette kirkesamfunnet har vært regnet som en del av offentlig sektor. Medlemsnedgangen i Den norske kirke er betydelig mindre enn svekkelsen i andre deler av norsk trosliv.

Institutt for samfunnsforskning har gjennom undersøkelser og beregninger kommet fram til at tros- og livssynsfeltet, unntatt Den norske kirke, i 1983 hadde totalt 685.000 medlemmer. Tilsvarende medlemstall i 2013 var 445.000.

Sivesind peker på at færre enn før tilhører en organisasjon. Nedgangen er enda større for de som sier de er medlemmer i to eller flere organisasjoner. Nedgangen i medlemskaper er aller kraftigst i aldersgruppen 16 – 24 år.

– Her ser vi en tydelig trend: Mens man tidligere hadde en kollektiv identitet, og gjerne var medlem ett sted fra vugge til grav, er det nå mye større bevegelse og skifte av medlemstilhørighet.

– Er det medlemsnedgang over hele linjen?

– Nei. Særlig idretten øker kraftig. Det moderne idretts-, kultur-, og fritidsfeltet har overtatt mye av dugnadskulturen fra de tradisjonelle organisasjonene, svarer frivillighetsforskeren.