7 av 10 dør ikke

I tre høstuker studerte psykologspesialist Elin Hordvik alle 215 dødsannonser i Bergens Tidende (BT). Over 7 av 10 inneholdt ikke verbet døde. Folk flest «sovnet inn» eller «gikk bort».

– Over tid har jeg undret meg over at vi har fått mer åpenhet om forhold knyttet til døden, men en tildekking av temaet død i dødsannonsene, sier Hordvik, som har 30 års erfaring som krisepsykolog, til BT.

LES MER: Vil ha etterlattes navn på gravstøttene

Tabu

«Døden skal helst ikkje nemnast», skrev Einar Førde i samme avis 12 år tidligere. Hordviks studie synes å bekrefte hans poeng.

Den dødssyke Ap-nestoren mente den moderne fornuften og medisinen hadde fordrevet døden fra hverdagen. Den var blitt tabu, unaturlig, et personlig nederlag. Vi unngår døden i gjerning og ord, mente Førde.

Han advarte mot følgene for dødssyke og pårørende.

– Åpnere

I et historisk perspektiv er det mye sant i det Førde skrev, mener Jarle Skjennum i Jølstad begravelsesbyrå. Død og alderdom er flyttet ut av hjemmet og inn på institusjoner – på godt og vondt.

Men de siste tiårene har åpenheten om død i nære relasjoner økt, forteller byrålederen til Vårt Land. Tidligere dekket man til kisten og var sjelden med på å senke den i graven. Alt det har endret seg.

Også Elin Hordvik har merket en økt åpenhet om døden. Den er på TV og fagfolk er bevisste på at døden ikke bør skjules fra barn. De forstår mer enn vi liker å tro, ifølge Hordvik.

Hun forteller om en tolvåring som mistet moren. En dag sa en venn av faren: «Det var trist med Anne som gikk bort». Sønnen svarte: «Mamma gikk ikke bort. Hun døde. Helt ufrivillig!»

LES MER: Avviser dødsannonsenes død

– Paradoks

Nettopp derfor er ordvalget i dødsannonsene så overraskende, sier Hordvik til Vårt Land.

– Det er et paradoks. Jeg kan ikke forklare det, sier hun.

Psykologspesialisten advarer mot å forskjønne eller bortforklare døden, og ber folk tenke seg om to ganger om de kan. Særlig av hensyn til barn.

– «Sovnet stille inn» kan gi informasjon, men òg være skremmende for barn som ofte er redde for å dø om natten. Det kan også si at «dette snakker vi ikke om», sier Hordvik til BT.

Hun lurer på om begravelsesbyråene er sin rolle bevisst her.

Manual

Dødsannonse er noe av det første pårørende må forholde seg til, forteller Jarle Skjennum. Det kan være vanskelig.

– Om den først skulle skrives etter to uker, ville man hatt mer rom til å reflektere, sier han.

Jølstads ansatte skal hjelpe pårørende i sorgprosessen – også med dødsannonsen. De jobber etter en manual. Den har et punkt om at det er lov å peke på løsninger som støtter godt sorgarbeid, og nevner ordvalg som «døde» og «sovnet inn».

– Nylig snakket jeg med en pårørende som hadde kladdet «sovnet stille inn». Da ba jeg henne tenke litt på hvordan barna ville forholde seg til det. Da sa hun «takk, det må stå døde». Men om noen dør brått kan det være vanskelig å ta den praten, sier han.

LES OGSÅ: Dette ville kjente personer skrevet i egen dødsannonse

Poetisk

Han forteller at Jølstad i «en del tilfeller» forsøker å hjelpe folk til å tenke litt på at åpenhet kan lønne seg på sikt, og er bevisste på å gjøre pårørende oppmerksomme på hva utrykkene betyr. Ofte blir det endringer.

Skjennum mener vi må ha flere tanker i hodet samtidig:

– For noen er «sovnet inn» en måte å holde følelser på avstand. For andre er det vane. Formuleringene kan òg være litt poetiske. I dikt er ofte både vakre og triste ting skrevet i metaforer. Det er jo noe vakkert ved «bestemor sovnet stille inn, mett av dage, 98 år gammel».