200 støttespillere slår ring om kirkeasylantene etter nok et nederlag i retten

Den afghanske familien som sitter i kirkeasyl i Hønefoss kirke, tapte ankesaken mot Utlendingsnemnda (UNE) i Borgarting lagmannsrett i forrige uke. Det fikk rundt 200 ringerikere og støttespillere til å dukke opp utenfor kirken på søndag for å vise sin støtte til familien. Der stod de samlet med fakler mens de overvar markeringen som ble ledet av folk fra kirken.

– Det ble en fin markering. Vi hadde sang og musikk, og avsluttet med å stille oss i ring rundt kirken, sier prost i Ringerike prosti, Kristin Moen Saxegaard, som er talsperson for familien.

– Vurderer om vi orker Høyesterett

I et flammende innlegg til de oppmøtte, sa Saxegaard at «vi gir oss ikke før vi har prøvd alt». Med det nylige tapet i lagmannsretten, er familiens siste mulighet for opphold å anke saken til Høyesterett. Hvorvidt de skal gjøre det, har de ikke bestemt seg for enda.

– Vi vurderer om vi har ork til det, sier Saxegaard.

Prosten forteller at familiens advokat Terje Einarsen kaller familiens sak en sak om menneskerettigheter.

Blir ikke trodd – men ikke full enighet blant dommerne

Familien mener de har rømt fra tvangsekteskap. I Europa konverterte de til kristendommen og frykter de skal bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet. Etter å ha fått endelig avslag i Utlendingsnemnda (UNE) valgte familien å stevne staten ved UNE, men Oslo tingrett gav dem ikke medhold i 2017. Domstolen opprettholdt UNEs vedtak: De har ikke krav på vern i Norge.

Tingrettens avgjørelse ble anket til lagmannsretten, som er enig med tingretten. I lagmannsretten tok imidlertid én av de tre fagdommerne dissens. Dommeren mente det er noenlunde sannsynlig at konverteringene til kristendommen er reelle.

Får lov til å bli i kirka

For familien er verden like brutal som den er enkel: Går de utenfor kirken, kan de bli pågrepet av politiet. Det er i alle fall realiteten for mor og far. Deres to sønner har imidlertid fått tillatelse til å gå på skole.

Til tross for lagmannsrettens dom, har menighetsrådet sagt at familien fortsatt får lov til å sitte i kirkeasyl.

– Vil dere la dem være i kirkeasyl hvis de får et endelig avslag, Saxegaard?

– Jeg orker ikke å tenke på hva vi gjør hvis de ikke får opphold. Vi tar et steg om gangen, sier Saxegaard.

Kirkeasyl som institusjon startet i 1993 da daværende justisminister Grete Faremo beordret politiet i et rundskriv til å stoppe på kirketrappa. Da Frp var i regjering og hadde statsråden i Justisdepartementet, åpnet de for å trekke tilbake Faremos instruks. Dette har dette ikke vært flertall for på Stortinget enn så lenge.

Får dyre saksomkostninger – avhengig av giverstøtte

Familien er idømt å betale statens omkostninger på nesten 270 000 kroner. Hvis Høyesterett opprettholder domslutningene til de øvrige rettsinstansene eller avviser å ta opp saken, blir familien avhengig av giverstøtte.

Så langt har familien fått inn støtte fra faste givere og enkeltbidrag fra privatpersoner, menigheter og organisasjoner, opplyser Saxegaard.

Hun har ikke konkrete tall på hvor mye de har samlet inn til nå, men etter seks uker med innsamling i mars i fjor, samlet støttespillerne til familien inn 187.810 kroner.

Advokatfirmaet Humlen, som jobber for familien, jobber delvis pro bono, ifølge Saxegaard.

LES MER:

* Nemnleder i UNE: – Forventes en viss refleksjon når man konverterer

* Barna livredde politiet

* Vant ikke fram i møte med UNE

---

Kirkeasylantene

• Den afghanske familien som sitter i kirkeasyl i Hønefoss kirke, flyktet til Norge fra Afghanistan i 2015.
• Fra våren 2017 til februar 2018 satt familien i tilflukt i en bygning tilhørende menigheten Nytt Liv Sunnhordaland i Fitjar. I februar ble de hentet ut med makt av politiet.
• Siden 2018 har familien sittet i kirkeasyl i Hønefoss kirke.
• I 2017 opprettholdt Oslo tingrett Utlendingsnemndas vedtak: at familien ikke har krav på vern i Norge.
• Lagmannsrettens dom som ble avsagt 1. september i år, opprettholder tingrettens dom.

---