Sissel Hoffengh
sissel.hoffengh@dagsavisen.no

«Feber. Hallusinasjoner. Voldsomme smerter i leddene. Puste­besvær. Munch sitter på Ekely og kjenner sykdommen komme, samtidig som han arbeider ­videre på Livsfrise-motivene. Utallige ganger har han vært slått i bakken, men aldri har han vært så dårlig som nå», skriver Ketil Bjørnstad i sin skjønnlitterære biografi Historien om Edvard Munch.

Spanskesyken smittet minst en tredjedel av verdens befolkning og tok livet av minst 50 millioner mennesker, de fleste i løpet av noen få høstmåneder i 1918. Norge ble rammet av spanske­syken, sannsynligvis etter smitte­import fra Storbritannia, på forsommeren i 1918. 1,2 millioner nordmenn ble smittet, sier estimatene. Alt i alt døde 15.000 nordmenn, de fleste av lunge­betennelse eller lungekomplikasjoner. Områder i Norge der det bodde mange samer hadde den høyeste dødeligheten, og siste ­utbrudd skjedde vinteren 1920 på isolerte steder som ikke hadde vært rammet i 1918–1919.

Råtnende Munch

Vinteren 1918–1919 ble Edvard Munch rammet. Mens han var syk malte Munch et selvportrett, og det er bildet av en sterkt svekket kunstner, tynn, blek og avmagret som sitter i kurvstolen innpakket i pledd og tepper og stirrer tomt ut i rommet vi ser.

Det gule lyset gir rommet et skjær av klaustrofobisk uro: «Han spør en gjest: Er det kvalmt? Kjenner de lukten? Ja, ser de ikke at jeg er på nære nippen til å råtne?», skriver Bjørnstad om Munch.

Selvportrett: Edvard Munch var besatt av sykdom og død og malte selvportrett av seg selv med spanskesyken.

Ukjent opprinnelse

Edvard­ Munch laget i ettertid flere ­malerier og skisser med utgangspunkt i spanskesyken. Motivet gikk rett inn i hans eksistensielle favoritt-temaer angst, sykdom og død. I en serie med selv­utleverende skisser og malerier dokumenterte han de forskjellige sykdomsstadiene i det som regnes som verdens hittil verste influensaepidemi – og som navnet til tross, slett ikke var spansk.

– Opprinnelsen til pandemien er uklar, men i 1918 hadde den spredt seg til Spania, som hadde­ erklært seg nøytralt under den første verdenskrig. Landet hadde ikke det samme behovet for sensur som de krigførende land for å skjule at en ny ukjent og ­muligens farlig epidemi var i ferd med å svekke befolkningen, sier Svenn-Erik Mamelund, forsker ved Senter for velferds- og ­arbeidslivsforskning ved OsloMet. I 23 år har han studert epidemiske sykdommers demografi med særlig fokus på influensa­pandemien spanskesyken i 1918–1920.

– Da både Spanias kong ­Alfons, statsministeren og store ­deler av regjeringen var blant de første som ble smittet, gikk det ut en melding om det. Nyheten om kongens sykdom er ansett som første offentliggjøring av epidemien, og den er derfor blitt hetende spanskesyken, forklarer Mamelund.

SYK KONGE: Spanskesyken ­rammet alle, høy og lav.

Rammet sosialt skjevt

Dødeligheten av influensaen var også høy for arbeiderklassen og folk med lav inntekt. På den trangbodde østkanten lå hele familier døde i samme seng og på lik­huset i Kristiania stablet man ­kister til taket.

– Analysene, som er basert på data på individnivå for to bydeler i Kristiania, Frogner og Grønland, viste at arbeiderklassen hadde 30 prosent høyere ­dødelighet av spanskesyken enn middelklassen og borgerskapet, selv etter at det ble tatt høyde for kjønn, alder og sivilstatus. Mulige årsaker til de betydelige klasseforskjellene i dødelighet kan være forskjeller i ernæring, boligstandard, og hvorvidt man hadde kroniske lidelser som ga økt risiko for død, for eksempel tuberkulose eller andre lungesykdommer, sier Svenn-Erik Mamelund, som skrev doktoravhandling om de demografiske konsekvensene av spanskesyken i 2004.

Arbeidsføre menn

Han sier pandemien er den største demografiske katastrofen i moderne tid og at den trolig har hatt konsekvenser for helse og dødelighet langt ut i det tjuende århundret.

– Vinteren 1918–19 regnes som den aller verste i hovedstanden, som da allerede var svekket av epidemiens herjinger sommeren og høsten 1918. Mange var blitt enker og enkemenn ­eller foreldreløse, arbeidsplasser manglet folk – fordi pandemien rammet flest yngre mennesker i ­arbeidsfør alder, og fler menn enn kvinner. Og det er klart det fikk konsekvenser for både ­individer, familier og samfunnet, sier Mamelund til Dagsavisen.

For å mestre situasjonen solgte flere enker på landsbygda gården for å greie seg økonomisk, andre giftet seg på nytt. Og det var også en babyboom i 1920 som en konsekvens av spanskesyken.

Mamelund hevder forskningen viser at spanskesyken ikke bare påvirket Norges befolkning i form av høy dødelighet i 1918 og 1919, men også at de som ble hardest rammet av influensaen, men som overlevde, trolig slet med seinskader.

Les om hvordan korona-viruset rammer i dag:

• Knut Vollebæk er koronasmittet: – Viruset vil forandre verden, forhåpentligvis til det bedre

• Magnhild Brattfjell er alltid alene. Denne uka føler hun seg mindre ensom enn ellers. Det gir fellesskapsfølelse at alle er isolert.

• Lei av å være korona-isolert? Tyfus-Mary satt i karantene i 26 år