Nyheter

10 utfordringer for Afrika i 2017

Ingen kontinenter er fattigere enn Afrika. Ingen steder er befolkningen yngre eller vokser raskere. Neste år står utfordringene i kø i den mangfoldige verdensdelen.

Bilde 1 av 5

Å snakke om Afrika som én størrelse, er nærmest umulig. Det etnisk sammensatte og enorme kontinentet rommer 1,2 milliarder mennesker fordelt på 56 land.

Noen utfordringer er felles,­ ikke minst behovet for mer kraftfull økonomisk vekst og flere­ jobber til den raskt voksende befolkningen.

Her er ti større og mindre utfordringer i Afrika sør for Sahara neste år.

1. Kraftig folkevekst

Bare i år har den afrikanske befolkningen økt med over 30 millioner mennesker. Det tilsvarer hele Malay­sias befolkning. Så sent som i 1980 var det under en halv milliard innbyggere på kontinentet. Dette er nå langt over doblet til 1,2 milliarder.

Det ventes ytterligere dobling til 2,4 milliarder innbyggere innen 2040, hvis ikke noe skjer med familieplanleggingen. Annenhver ny verdensborger de neste 30 årene ventes å være afrikaner.

Fire av ti afrikanere er under 15 år. Det gir tilgang til mye arbeidskraft, men fordrer en mer dynamisk og mindre råvareavhengig økonomi som raskt kan skape flere arbeidsplasser.

2. Mange flyktninger

Vi hører­ mest om syriske flyktninger, men også Afrika her et enormt flyktningproblem.

I fjor var 12,5 millioner afrikanere på flukt i eget land, mens drøye seks millioner hadde ­flyktet over landegrensene.

Noen av dem – deriblant mange­ arbeidssøkende unge menn – velger verdens mest ­dødelige flyktningrute, over ­Middelhavet. Uten økonomisk og politisk bedring, kan Europa­ vente fortsatt sterkt press fra økonomiske flyktninger.

3. Vedvarende tørkekrise

Mange afrikanske regioner er av verdens mest økologisk sårbare. Klimaendringer, og i enda sterkere grad værfenomenene El Niño og La Niña, har bidratt til en omfattende matvarekrise der mer enn 40 millioner afrikanere er rammet av alvorlig matvare­usikkerhet.

FN ber om stor innsats mot matvaremangelen neste år, spesielt i Etiopia, Somalia og det sørlige Afrika.

– Mislykkes vi i å reagere på den alarmerende krisen (...) kan det medføre en langt større hum-anitær krise, med ødeleggende konsekvenser for liv, levekår og sikkerhet, advarer FN i Global Humanitarian Overview 2017.

4. Flukten fra ICC

I løpet av årets tre siste måneder har Gambia, Burundi og ikke minst den afrikanske stormakten Sør-Afrik­a annonsert at de trekker seg fra Den internasjonale straffe­domstolen (ICC).

Disse og andre afrikanske land anklager ICC for å være rasistisk, kolonialistisk og anti-afrikansk, ettersom domstolen som behandler krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, så og si bare har befattet seg med afrikanske saker.

I november annonserte også Russland at de trekker seg fra ICC, som har fordømt landets «midlertidige okkupasjon av Krim». Kenya og andre afrikanske land kan følge etter, i et år som vil bli avgjørende for domstolens framtid.

5. Krisen i Sør-Sudan

Etter­ Syria er krisen i Sør-Sudan en av verdens verste. President Salva Kiir og hans avsatte vise­president og erkefiende Riek Machar har begge et blodflekket rulleblad, hardt presset av sine uforsonlige fraksjoner, som domineres av henholdsvis folkegruppene dinka og nuer.

Etter tre års konflikt er verdens yngste stat på randen av en e­tnisk borgerkrig som kan destabilisere hele regionen, advarer FN-kommisjon:

– Etnisk rensing er allerede i gang i flere deler av landet, sa kommisjonens leder Yasmin Sooka like før jul.

6. Vaklende kjempe

I det sørlige Afrikas økonomiske lokomotiv, Sør-Afrika, har det regjeringsbærende partiet ANC store problemer. Stormen rundt president Jacob Zuma har ikke avtatt i styrke, og partiet gikk på et sjokkartet nederlag i årets lokalvalg, der de mistet kontroll over de fleste store byene.

2017 blir året for å posisjonere seg til å bli Zumas etterfølger som leder og presidentkandidat. Visepresident Cyril Ramaphosa og utgående AU-leder Nkosazana­ Dlamini-Zuma er blant favorittene. Sistnevnte var tidligere gift med Jacob Zuma.

LES OGSÅ: Det gode som skjedde

7. Gamle ledere

Ti afrikanske statsledere har hatt makten siden før tusenårsskiftet, inklusive Zimbabwes Robert Mugabe, 92-åringen som har styrt siden 1980.

I år er det slutt for Angolas president José Eduardo dos Santos, som har styrt siden 1979. Ved valget i august er det duket for hans utplukkede etterfølger i MPLA, forsvarsminister Joao Lourenco. Santos har for lengst sikret familiens makt og rikdom: Datteren leder statsoljeselskapet Sonagol, sønnen er sjef for landets oljefond.

I Rwanda er det presidentvalg i august, med forventet massiv oppslutning om landets sterke mann siden folkemordet i 1994, Paul Kagame (59). Kagame har sikret seg rett til uendelige gjenvalg, men oppnår gode økonomiske resultater og møter lite vestlig kritikk, selv om han gir opposisjonen dårlige kår.

LES OGSÅ: Det onde som skjedde

8. Kongo-problemet

I årene rundt årtusenskiftet var DR Kongo åsted for en av de blodigste konfliktene i verdenshistorien, med anslagsvis 3,5 millioner tapte menneskeliv i borgerkrigen etter diktatoren Mobuto Sese Sekos fall i 1997.

Det råvaredominerte landet med over 70 millioner innbyggere ble massivt rammet av finanskrisen. I tillegg har det pågått ulike konflikter, ikke minst i øst, der president Joseph Kabila mener Rwanda og Uganda aktivt støtter opprørsgrupper.

Valget i november ble avlyst og utsatt til april 2018, med påfølgende dramatisk konflikt om hvordan Kabila skal gi fra seg makten. Desember har vært en blodig måned med demonstrasjoner, sammenstør og mange drepte.

9. Islamistisk vold

Betydelige deler av Afrika herjes av voldelige islamister. I kjølvannet av ­Gadaffis fall i Libya i 2011, strømmet kamptrente jihadister og våpen sørover i Sahel. I Mali prøver en uniformert FN-styrke på 15.000 å holde islamistene i sjakk.

– Terroristene er ikke korgutter. Uroen i Mali er den blodigste i FNs fredsarbeids historie, sa Senegals president Macky Sall da han nylig åpnet et møte i Dakar om fred og sikkerhet i Afrika.

I Nigeria har terroraktiviteten til Boko Haram-bevegelsen skremt og fordrevet titusener. ­Siden islamistgruppens offensiv startet i 2009 er 20.000 mennesker drept, og konflikten har spilt over til Niger, Tsjad og Kamerun.

10. Vedvarende fattigdom

Verden har gjort enorme framskritt i kampen mot dyp fattigdom, mye takket være folke­rike Kinas framgang. Afrika sør for Sahara er et unntak. Her har antallet fattige økt, og to av fem voksne kan fortsatt ikke lese ­eller skrive.

Kampen mot fattigdom kan hjelpes med vestlig bistand, men må primært vinnes gjennom bedre styresett og mindre korrupsjon. Jordbruket må ­moderniseres og bli en vekstnæring som skaper arbeidsplasser, på et kontinent der bare én av fem har vanlig lønnsarbeid. Det kan også bremse den raske flukten til byene, der 60 prosent i dag bor i slum, uten tilgang til grunnleggende tjenester.

LES OGSÅ: SV etterlyser granskning av fornorskningspolitikk mot samene

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter