1 av 5 trosopplærere mangler grunnleggende kristendomsutdanning

– Den som ikke har pedagogisk utdannelse kan kanskje oppleve å komme til kort. I undervisningen skal man anvende stoffet slik at det presenteres godt for barn, og som pedagog er man trent på å plukke fra lærerverk, menighetspedagog på Notodden.

Trosopplæringsreformen koster staten 320 millioner i år, og det aller meste er lønnsmidler. Innføringen av reformen i løpet av det siste drøye tiåret har derfor ført til en rekke nyansettelser i Den norske kirke.

En fersk kartlegging gjennomført av Menighetsfakultetet og Kirkerådet viser at en stor andel av trosopplærerne har mer enn tre års høyere utdanning, og kompetansen er mangfoldig. Samtidig avdekkes det at 18 prosent mangler kristendomsfaglig utdanning, og like mange mangler pedagogikk. 6,5 prosent av trosopplærerne befinner seg i begge disse gruppene.

LES OGSÅ: – Vi får ikke nok penger til trosopplæring

Trenger andres kunnskap

Line Tranvåg på Notodden har ingen kristendomsfaglig utdanning, men sier at hun oppdaterer seg på det feltet hele tiden.

– Jeg bruker mye krefter på innholdet i undervisningen, og jeg er avhengig av å ha folk rundt meg som jeg kan spille på.

– Hvis man føler at man kommer til kort i jobben, bør man ikke tilegne seg den kompetansen som man mangler?

– Ja, og noen steder tilrettelegges det for at man skal kunne ta etter- eller videreutdanning, sier Tranvåg, som er usikker på om det bør være et tilbud eller et krav fra arbeidsgiver om at de ansatte skal tilegne seg mer kompetanse.

LES OGSÅ: – Lærerstudenter lærer for lite om religion

I andre rekke

Janne Kristine Haukelid Berge har et årsstudium i kristendom og jobber som trosopplærer i Hundvåg i Stavanger. Hun har ingen pedagogisk utdanning, og det ble ikke stilt krav om dette i stillingsutlysningen. Berge mener hun har tilstrekkelig pedagogisk erfaring fra tidligere arbeid.

– Men jeg forstår at andre som ikke har studert pedagogikk, kan føle seg annenrangs sammenlignet med dem som har denne kompetansen.

Avdelingsleder i Trondheim kirkelige fellesråd, Inger Helen Nygård, mener det er vanskelig å forvente kompetanse i både pedagogikk og kristendom av trosopplærere.

– Da ville vi ikke fått nok søkere. Derfor har vi i Trondheim lagt stor vekt på å tilrettelegge for utdanning ved å gi mulighet til å bruke 20 prosent av arbeidstiden til studier, samt at vi gir reise- og pensumstøtte, sier Nygård.

LES MER: Hvordan skal ressursene i folkekirken brukes?

Bør stille krav

Professor ved Menighetsfakultetet, Heid Leganger-Krogstad, mener kirken bør stille tydelige krav om at trosopplærerne når det gjelder utdanning.

– Når man tilsetter noen uten at de oppfyller minimumskvalifikasjonene for stillingen, bør man stille krav til at den tilsatte skaffer seg den kunnskapen som trengs innen en fastsatt frist.

– Så det er ikke nok med kompetanse i enten pedagogikk eller kristendom?

– Det er fortsatt mange som tenker at å undervise barn og unge krever kun lang erfaring og liten formell utdanning, sier Leganger-Krogstad, som er en av dem som står bak rapporten om trosopplærernes utdanningsnivå.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Høyt nivå

Hun mener det er kombinasjonen av kristendomsfaglige og pedagogiske studier som er den viktigste kompetansen til en trosopplærer. Selv om flere mangler dette, viser kartleggingen at utdanningsnivået i undervisningssektoren i Den norske kirke er høyt.

– Dette tilsier at kirken har rekruttert folk fra andre yrker og i stor grad fra pedagogiske yrker, påpeker hun.

Men det er også en liten andel, i de minste stillingsbrøkene, som ikke har utdanning, forteller Krogstad.

– Det viste seg at flere av disse var godt skodd erfaringsmessig selv uten utdanning, men kravene til mer utdanning bør stilles likevel.