Nå må Sjømannskirken gi svar om Myhres exit

Etter lørdagens historiske generalforsamling i Sjømannskirken lurer både delegater og alle vi andre på hvorfor toppsjefen Audun Myhre plutselig måtte mønstre av i slutten av mars i år.

I løpet av noen dager trakk styrelederen seg, og et døgn senere stilte hele styret sine plasser til disposisjon. Nå er nytt styre på plass, men vi er fortsatt like lite kloke på hva som har skjedd.

LES MER: Fikk ikke nye svar om krisen i Sjømannskirken

Ekstern rapport. I sin tale til generalforsamlingen sa avtroppende styreleder Nora Blaasvær at bakgrunnen for Myhres avgang var en ekstern rapport om samhandling og ledelse i Sjømannskirken.

Den rapporten er det nesten ingen som har sett, og dermed fortsetter spekulasjonene. Dette er noen av teoriene som har vært luftet rundt lunsjbord og i sofakroker de siste månedene:

Teori 1: Audun Myhre har gjort noe kritikkverdig som endte i en personalsak.

Sannsynlig? Veldig lite, siden Myhre gjentatte ganger har sagt at han ønsker åpenhet om sluttårsaken. Hadde Myhre gjort seg skyldig i noe virkelig pinlig, ville han neppe ønsket å endre taushetsklausulen i sluttavtalen.

Teori 2: Strategisk uenighet mellom styret og generalsekretæren, eller «ulike syn på hvordan Sjømannskirken skal ledes og utvikles fremover», som det sto i pressemeldingen da Myhres avgang ble kjent.

Sannsynlig? I utgangspunktet ja, men når vi etter nesten tre måneder fortsatt ikke vet hva uenigheten består i, svekkes oddsene betraktelig for at det er her nøkkelen ligger.

Teori 3: Dårlig kjemi mellom Audun Myhre og mannen som overtok som styreleder da Thorhild Widvey ble kulturminister i fjor høst, Einar Askvig.

Sannsynlig? Teorien kan i hvert fall ikke avvises.

Teori 4: Generell misnøye med Audun Myhres lederstil blant de ansatte i Sjømannskirken.

Sannsynlig? Nei, ikke når den ses i lys av det som er kommet fram etter Myhres avgang.

Teori 5: Dårlig kjemi mellom enkelte styremedlemmer og Myhre, kombinert med noe spredt misnøye med en ellers godt likt Myhre.

Sannsynlig? Det er ikke opplagt at svaret ligger her, men dette fremstår nå som den beste teorien.

LES MER: Nyvalgt styreleder Kjell Nordstokke: – Vi har bestått prøven

Ikke bare medvind. Mange, ikke minst vi i Vårt Land, er glad i metaforen om at Sjømannskirken er en organisasjon som seiler i medvind, men virkeligheten er mer nyansert. Jevnlig omdisponeres ressurser ved å legge ned kirker i byer der det norske miljøet er i tilbakegang. Dette fører selvsagt til gråt og tenners gnissel fra dem som rammes, men slike prosesser foregår alltid i åpenhet.

Det nye styret i Sjømannskirken får innsyn i både ledelsesrapporten og Myhres sluttavtale. Generalforsamlingen ber styret «gå gjennom prosessen rundt tidligere generalsekretærs avgang, og på selvstendig grunnlag foreta en vurdering av denne».

LES MER: Rigmor Aasrud stilte som styrekandidat fordi hun ville jobbe med Audun Myhre

Må velge åpenhet. Vurderingen bør ende med at offentligheten får vite hva saken bunner i, slik at det settes sluttstrek for denne føljetongen. Folk er vant til å vite hvor de har Sjømannskirken. Dersom usikkerheten får fortsette, vet de det ikke lenger. Det er en situasjon organisasjonen ikke bør ta sjansen på å sette seg selv i.

[ LES FLERE SAKER OM KRISEN I SJØMANNSKIRKEN ]