Vi må komme oss ut av feilsporet, vi holder på ødelegge oss:

Maja S. K. Ratkje, multimusiker og komponist – under Kirke­musikkfestivalen urfremføres «Sirkling», som handler om en natur som roper på hjelp. Du har jo opplevd å bli sensurert i FN?

– Ja, det var det første verket i en syklus på tre – hvorav det nye, Sirkling, er det siste. Det Norske Jentekor hadde bestilt et verk til en korkonkurranse i Japan, og da tenkte jeg at jeg ville skrive en hyggelig blanding av japansk og norsk folkemusikk, og det gjorde jeg. Så ble det et stykke som handler om krig og fred, Ro – Uro, som er det første verket i trilogien. Jeg hentet stoff blant ­annet fra gnostiske skrifter, hvor det er en ­kvinnelig guddom som er rasende fordi verden ikke er i balanse. Jeg hadde lagt inn en kort sekvens der jentene skulle skrike ut navnet på en fritt valgt diktator eller maktmisbruker, de skulle bare rope ut navnene etter hverandre. Da koret senere skulle fremføre det i FN, ble de stanset på generalprøven. Det ble for sterkt.

– Det ble altså en politisk manifestasjon i seg selv?