Henning Kraggerud spiller Beethoven nydelig i jubileumsåret

Du spør vel: Trenger vi enda en innspilling av Beethovens fiolinkonsert? Da sier jeg: Du kysset kjæresten din i går. Trenger dere å kysse hverandre igjen i dag? I musikken vil du aldri komme dit at du kan si – nå har jeg gjort det, nå er jeg ferdig. Eller – nå har vi den beste versjonen av dette stykket. Ѓ spille et musikkstykke er en liten kjærlighetshandling, det tar aldri slutt. Jeg sier det fordi den nye innspillingen av Beethovens fiolinkonsert med Henning Kraggerud, Arktisk Filharmoni og dirigenten Christian Kluxen er den mest sjarmerende versjonen av stykket jeg kan huske å ha hørt. Den lyser av kjærlighet til musikken og av glede over å være i live i det hele tatt. Et lykketreff at de laget enda en innspilling av den!

Tvers gjennom lyrisk

Beethoven er så mye mer enn kamp og heroisme. Han er romantisk når det trengs, han har (tro det eller ei) humor, og ikke minst er han den som mer enn noen annen skaper følelsen av fred i musikk. Fred er en sjeldenhet i kunsten. Hvis jeg skal trekke ut et kjennetegn ved musikken hans, er det at den er veldig komponert. Man hører hvordan han har arbeidet. Det er som en modernistisk bygning hvor man kan se konstruksjonen og ventilasjonsanlegget. Selvsagt er det unntak også her, særlig i de tidlige verkene – Pathetique-sonaten er det første som faller meg inn. Men en sånn selvfølgelighet i musikken er ikke normen hos Beethoven. Han var produktiv. For eksempel skrev han i løpet av to år symfoni nr. 4, 5 og 6, fiolinkonserten, pluss en del kammermusikk. Av alt dette er det bare i den 5. symfonien at vi kjenner igjen den kjempende Beethoven fra forestillingene våre. Fiolinkonserten hans er tvers igjennom lyrisk.