Det vi bør si før det er for sent
Trygve Skaug hadde sunget i enda en begravelse. Etterpå måtte han skynde seg hjem for å skrive ned ting han var redd han aldri skulle få sagt til folk han brydde seg om.
– Jeg sa til Gud: «Kan du bruke det lille jeg har, så vær så god – her er jeg!», sier Trygve Skaug. Foto: Frida Helgerud
Det var i begravelsen uka før, at poeten og sangeren fra Ørje i Østfold som nok en gang var hentet inn som sanger ved avskjeden til et liv, fikk noe å tenke på: Mot slutten av bisettelsen reiste en mann seg fra kirkebenken, og tok ordet foran de sørgende.
– Han sa det var så mye han skulle ha fortalt til henne som var død, men som han ikke hadde fått sagt. Han var sønderknust, virket utrøstelig. Det var kraftig kost, og det gjorde noe med meg.
I begravelsen påfølgende uke, sang Skaug til minne om en eldre mann. Etter at seremonien var slutt, ble han stående og se på bildet av den døde.
