TILVÆRELSEN: Håkon Harket er utdannet idéhistoriker og har blant annet skrevet flere bøker om nyere jødisk historie. Men tidsreiser og framtidsscenarioer interesserer ham lite. For ham er tilværelsen her og nå det store.
Charlotte Førde Skomsøy
Timeglassets tjener
MIN TRO: På fredag var det fødselsdagen til historiker Håkon Harket. På kaka var det hele 60 lys som kan blåses ut. Harkets ønske: Er jeg heldig nå, så blir det mer av det samme.
– Det tenker du ikke når du er 20 år. Da har du uendelig av erfaringer foran deg. Det tror jeg ikke det er lenger, sier historiker Håkon Harket med bestemtheten til nettopp en 20-åring.
Når han blir spurt om 60-års jubileet kommer med en følelse av livstakknemlighet eller dødsgruing, avslører han raskt sin indre filosof: «Halvfullt eller halvtomt?». Som tenåring, via bokhyllene til faren Reidar og sin bibliotek-tante Åse, ble Harket invitert til grubling om liv og død gjennom tekstene til alt fra den franske ateisten Jean Paul Sartre til den kristne teologen Søren Kierkegaard. Med årene har Harket bitt merke i at tekstene forandrer seg i samspill med livserfaringene hans.
– I teorien vet man om døden fra man har begynt å lese, men eksistensielt er det annerledes ettersom årene går. Du erkjenner at hvis du er heldig nå, så blir det mer av det samme, og er du uheldig, så blir det mindre av det samme, sier Harket, som til vanlig er daglig leder i Forlaget Press.
