80 års-markeringen av avslutningen av 2. verdenskrig, Jødisk museums initiativ til å pusse snublesteiner og pilegrimsvandring til synagogen i Oslo, aktualiserer Den norske kirkes historie og relasjon til det jødiske.
I mange år har prester, biskoper og andre knyttet til Den norske kirke markert deportasjonsdagen 26. november, blant annet ved å pusse snublesteiner. Høsten 2024 oppfordret Bispemøtet alle menigheter til å markere deportasjonsdagen, og det ble utviklet egne liturgiske ressurser for dette.
Det hviler en erkjennelse av kirkens unnfallenhet i forkant av holocaust i vår selvforståelse, og denne ble igjen artikulert i utredningen om Den norske kirke i møte med jødedom og jøder som kom i fjor. Denne har det siste året vært en prioritet i alle deler av kirken. Som kirke er vi en del av hele den kulturkrets som var ansvarlige for det forferdelige som skjedde under andre verdenskrig. Det er et ansvar vi ikke kan løpe fra, og som vi stadig må aktualisere for å ikke glemme.
Bredere enn andre verdenskrig
Kirken, og kristendommens, ansvar for jødehat og jødeforfølgelse stikker dypere og går lengere tilbake enn til andre verdenskrig. I oppfølgingen av utredningen om Den norske kirke i møte med jødedom og jøder har det derfor vært viktig ikke bare å se på grusomhetene som utspilte seg for 80år siden. Vel så viktig er det å identifisere de historiske dynamikker og teologiske tradisjoner som bidrar til å formidle anti-jødiske troper i kirke og samfunn også i dag. For å bidra til økt kompetanse på dette i kirken har 15 kirkelige tilsatte tatt kurslederkurs på Teologisk fakultet om Kirkelige praksiser, jødedom og jøder denne våren. Bispemøtet skal i neste uke samtale om hvordan disse best kan bidra til kompetanseheving i menighetene, blant tilsatte og frivillige.
Hva tenker vi som kirke om misjon overfor jøder?
Etter at Kirken i møte med jødedom og jøder ble lansert i april 2024 har Bispemøtet drøftet tematikker fra utredningen på hvert møte de har hatt. Likeledes har Mellomkirkelig råd hatt omfattende behandling av utredningen. Kirkerådet skal få orientering om oppfølgingsarbeidet nå i mai, og i høst skal Ungdommens kirkemøte behandle saken. Slik rotfestes de perspektiver utredningen bringer inn i alle sider av Den norske kirkes arbeid. Vi ser også med glede at utredningen tematiseres også utenfor Den norske kirkes organer.
Teologisk nytenkning og dialog
Kompetanseheving omkring det jødiske er en høy prioritet og er godt i gang. Samtidig er det sider i relasjonen mellom kristendom og jødedom, kirke og synagoge, som er nødt til å modnes og arbeides med over tid. Dette kommer særlig til uttrykk i mer grunnleggende teologiske perspektiver: Hva tenker vi som kirke om misjon overfor jøder? Hva betyr jødenes relasjon til Gud for kristen teologi? Dette kan ikke løses eller avgjøres på kort sikt, men vi er glade for at Teologisk nemnd vil arbeide med tematikken.
Et viktig mål for Den norske kirke er også å styrke dialogen med jødiske miljøer i Norge. I januar var det dialog mellom jøder, kristne og muslimer på Granavolden, og rabbiner JoavMelchior gjestet Bispemøtet i februar i år. Det arbeides også med å styrke dialog på internasjonalt nivå, og utredningen vil foreligge på engelsk i løpet av året.
Økende antisemittisme
Antisemittisme lever i dag, i vårt land, i våre samfunn. Selv om tallene i Norge er nokså lave, er de fortsatt vesentlige og trolig økende. Vi må aldri relativisere jødehat, og Den norske kirke er forpliktet på å motvirke dette. Jøder i Norge må ikke holdes ansvarlige for staten Israels krigføring på Gaza og Vestbredden.