Det forestående India-Nordic Summit i Oslo gir Norge og India en gylden sjanse for å diskutere felles interesser og utfordringer. I en usikker tid preget av en uforutsigbar verdensorden skaper spesielt den nye frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og India nye muligheter for å knytte Norge og India stadig tettere sammen, både økonomisk og ellers.
Det norske dalit-solidaritetsnettverket oppfordrer norske myndigheter og næringslivsaktører til å benytte denne muligheten til å få i gang en dialog med India om landets vedvarende utfordringer med kastediskriminering.
Helt nederst er dalitene
Kastediskriminering rammer mer enn en kvart milliard mennesker, særlig i Sør-Asia. De fleste som rammes bor i India. Kaste inndeler og organiserer sosiale grupper på en hierarkisk måte, hvor de som er plassert nederst anses for «urene» og «uberørbare». En kaste er noe man fødes inn i, og som alle andre former for diskriminering på grunn av avstamming skaper kaste en rotfestet og systematisk marginalisering av dem som er nederst, nemlig dalitene. For disse menneskene er nedarvet kastestatus svært avgjørende for hvilke muligheter de får i livet.
Daliter ender hyppigere opp i de farligste og mest skitne yrkene, er oftere utsatt for tvangsarbeid, lønnes dårligere, og har dårligere tilgang på utdanning, sosiale tjenester og helsetjenester. En uforholdsmessig stor del lever i fattigdom. Statlige tiltak for å motvirke diskriminering av daliter omfatter bare dem som forblir hinduer. Daliter som tilhører islam eller kristendommen blir ofte ytterligere marginalisert, og deres livssituasjon er ikke blitt bedre under Modiregjeringens hindunasjonalistiske styre, hvor religiøse minoriteters vilkår er forverret. Legger man til en kjønnsdimensjon kan daliter oppleve brutal undertrykkelse i mange lag.
Statlige tiltak for å motvirke diskriminering av daliter omfatter bare dem som forblir hinduer
Det indiske lovverket er på mange måter progressivt, og kastediskriminering har faktisk vært forbudt ved lov siden 1950. Men implementeringen og aktiv politisk innsats er mangelfull også under Modi-regjeringen. Det internasjonale dalitsolidaritetsnettverket (IDSN) har i flere år arbeidet for å fremme menneskerettighetene til daliter og for bevisstgjøring om kastediskriminering, både overfor EU og FN.
Problematikken har vist seg vanskelig å løfte opp i internasjonale fora, og en viktig årsak til dette er at India motsetter seg at kastediskriminering skal være et internasjonalt tema.
«Leave No One Behind»
Desto viktigere er det å være oppmerksom på det selvstendige ansvaret Norge og norske aktører har for å forstå kastediskrimineringens egenart når Norge utformer en politikk for å oppnå FNs bærekraftsmål og etablering av ansvarlige næringslivsforbindelser. Både Norge og India er opptatt av bærekraftsmålene og det sentrale transformative løftet om å «Leave No One Behind». At dette løftet kun kan innfris ved å eliminere alle former for diskriminering og ekskludering kan gjerne Norges statsminister minne den indiske delegasjonen om.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og India gir både Norge og India et godt og felles utgangspunkt for å ta opp spørsmål og utfordringer knyttet til kastediskriminering. Avtalen henviser både til FNs menneskerettighetserklæring og Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO sine konvensjoner og standarder, som dekker organisasjonsfrihet, eliminering av alle former for diskriminering, tvangsarbeid og moderne slaveri, avskaffelse av barnearbeid, og rettigheten til et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Daliter utfører arbeid som hele samfunnet benytter seg av, for eksempel renovasjon, matproduksjon i landbruk, og fiske.
Daliter utfører også mye av arbeidet i bedrifter som er interessante partnere for norsk næringsliv, for eksempel gjennom produksjon av varer av stein, lær, tre, og tekstiler. Verken menneskerettserklæringen eller ILO-konvensjonen kan ivaretas uten en adekvat forståelse av kasterelasjoner og en åpen dialog om kastediskriminering. Da dette er en avtale Norge og India er felles om, må vi anta at begge parter har en felles interesse i å arbeide sammen for å for å unngå kastediskriminering.
«Dalit discrimination check»
Ikke minst for norsk næringsliv er dette avgjørende ettersom Åpenhetsloven pålegger næringslivsaktører et ansvar for å forebygge menneskerettsbrudd. For norske bedrifter i India er sannsynligheten stor for å komme i kontakt med kastediskriminering, og de forventes å gjøre rede for hvordan de håndterer slik diskriminering. Aktsomhetsvurderingene som Åpenhetsloven pålegger bør inkludere vurdering av risikoen for kastediskriminering i de forbindelser man etabler med indiske partnere, og tiltak for å unngå å bidra til slik diskriminering. IDSN har utarbeidet en «Dalit discrimination check» som kan være til hjelp i dette arbeidet.
Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust har ofte talt om at et anstendig og inkluderende arbeidsliv for alle er helt sentralt når man skal lykkes med utvikling. Vi deler dette synspunkt og vil oppfordre ministeren og den norske regjerings representanter til å ta opp hvordan kastediskriminering fortsetter å være et stor hinder for å realisere en slik visjon for mange indiske arbeidere.