Hundrevis av palestinere i Gaza gått ut i gatene for å demonstrere mot Hamas-styret. I Beit Lahia i Nord-Gaza ropte unge menn: «Ut, ut, Hamas ut!» Maskerte og bevæpnede Hamas-krigere svarte med vold, ifølge videoer som spres i sosiale medier.
Dette skjer i en tid der frustrasjonen i Gaza vokser. Samtidig må vi i Norge stille et nødvendig spørsmål: Har vår bistand, direkte eller indirekte, vært med på å opprettholde et regime som nå møter åpen motstand fra sitt eget folk?
Norges støtte – og hvem den faktisk hjelper
Norge har i flere tiår vært en betydelig bidragsyter til palestinske myndigheter og humanitære organisasjoner, blant annet gjennom FN-organisasjonen UNRWA. I januar 2025 alene overførte Norge 275 millioner kroner for å støtte palestinske flyktninger.
Likevel har Norge også valgt å opprettholde dialog med Hamas, særlig etter at gruppen ble en del av en samlingsregjering i 2007. Norske myndigheter understreker at bistanden er humanitær og ikke går til Hamas. Det er et viktig poeng – men kan man helt fraskrive seg det politiske ansvaret når folk i Gaza nå selv risikerer livene sine for å kreve Hamas’ avgang?
Først og fremst må vi lytte til dem som nå risikerer alt for å bli hørt: vanlige palestinere i Gaza som sier klart ifra at nok er nok
«Vi er ikke bare tall»
Blant demonstrantene i Beit Lahia var Mohammed Diab, som mistet huset sitt i krigen og broren sin i et israelsk luftangrep. Han sa til lokale medier:
«Vi vil ikke dø for noen. Ikke ofres for en gruppes agenda eller utenlandske interesser. Hamas må trekke seg og lytte til folkets stemme – stemmen som stiger opp fra ruinene.»
Slikt sier man ikke uten desperasjon.
Rapporter fra flere medier bekrefter at Hamas har svart brutalt på protestene. Den 22 år gamle Uday Al Rabay ble ifølge øyenvitner og slektninger bortført, torturert i fire timer og drept – deretter ble kroppen hans dumpet foran familiens hus som en advarsel til andre. Dette er ikke en isolert hendelse, men del av en brutal kampanje for å kvele folkelig motstand.
Tysklands ambassadør i Israel, Steffen Seibert, fordømte drapet og delte et bilde av Al Rabay på sin X-konto, med kommentaren: «Dette er den morderiske naturen til Hamas.»
Protestene i Gaza har pågått i flere dager, med stadig høyere rop om at Hamas må trekke seg og få en slutt på krigen. Det er en kraftig påminnelse om hvem som virkelig betaler prisen – og hvem som knebler dem som forsøker å si fra.
En krig uten ende
Krigen startet 7. oktober 2023, da Hamas angrep Israel og drepte rundt 1.200 mennesker, hovedsakelig sivile. 251 ble tatt som gisler. Israel svarte med en omfattende militæroperasjon for å ødelegge Hamas.
Siden den gang har over 50.000 palestinere blitt drept, ifølge helsemyndighetene i Gaza. De fleste av Gazas 2,1 millioner innbyggere er drevet på flukt. Infrastruktur er ødelagt, helsesystemet er i ruiner, og det er akutt mangel på mat, drivstoff og medisiner.
En norsk debatt vi ikke kan utsette
Krigen i Gaza er ikke bare en fjern tragedie. Den merkes også her hjemme. Demonstrasjoner til støtte for både Israel og Palestina har ført til uro i norske gater. Samtidig forbereder Europa seg på nye flyktningstrømmer – et spørsmål Norge også må forholde seg til.
Men først og fremst må vi lytte til dem som nå risikerer alt for å bli hørt: vanlige palestinere i Gaza som sier klart ifra at nok er nok.
«Død over Hamas-styret, død over Det muslimske brorskapets styre,» ropes det i gatene i Gaza. Det er ikke Israel som sier dette. Det er folket Hamas påstår å beskytte.
Spørsmålet er: Vil vi lytte?