Verdidebatt

At det norske flagget er samlende er ikke realitet

REGNBUEFLAGGET: Heldigvis har KrFs vedtak om forbud mot regnbueflagg blitt grundig utfordret fra mange hold. Med dette innlegget ønsker jeg ikke å avlede oppmerksomheten fra det alvorlige i at KrF ønsker regnbuens farger bort fra norske skoler. Men vedtaket viser også urovekkende holdninger til andre minoriteter.

Vedtaket sier at skoler kun skal flagge med det norske, samiske og kvenske flagget. Men Norge har ett urfolk og fem nasjonale minoriteter. Det er lavt kunnskapsnivå om de nasjonale minoritetene i Norge, og de er ofte usynlige i offentlig diskurs. Det er talende at kvenene har forsvunnet ut i Dag Inge Ulsteins debattinnlegg 25 april i VL. De nasjonale minoritetene ignoreres og settes til side.

Dag Inge Ulstein hevder at «det norske flagget [er] samlende for alle innbyggere her i landet». Det er en vakker og god visjon, men ingen realitet. Utenforskapet er ikke bare noe romer og romanifolk/tatere føler på og innbiller seg. De nasjonale minoritetene utsettes for utstrakt rasisme og diskriminering i Norge. Selv har jeg best kjennskap til minoritetene romer og romanifolk/tatere. I en holdningsundersøkelse fra 2022, viser Norges institusjon for menneskerettigheter at over 30% av den norske befolkningen har et negativ inntrykk av romer og romanifolk/tatere. HL-senterets holdningsundersøkelse fra samme år, viser at 32% av den norske befolkningen ikke ønsker sosial kontakt med romer.

Sterk symbolverdi

På europeisk nivå har man i økende grad anerkjent at romsk inkludering ikke vil lykkes, så lenge det er et antisiganistisk samfunn romene forsøkes integreres i. Integrering forutsetter en bevegelse i majoritetssamfunnet, der antisiganistiske holdninger, praksiser og strukturer utfordres. Ett ledd i dette er å øke kunnskapen om minoritetene, og gi dem plass i det offentlige rom.

Siden jeg jobber tett med romer og romanifolk/tatere, har jeg vært med i en del sammenhenger der det romske flagget har blitt brukt. For eksempel brukes bilder av det romske flagget på Oslo rådhus’ flaggstang hyppig av romer og romanifolk/tatere. Det har sterk symbolverdi når flaggene får plass på offentlige institusjoner. Det er et sterkt signal om at de som bestemmer, ønsker minoritetene i sine land. På tross av at store deler av befolkningen har andre holdninger. Og på tross av at staten historisk har ekskludert, assimilert og bidratt til folkemord av minoritetene.

De siste to årene har jeg jobbet med et bokprosjekt om skeive romer og romanifolk/tatere. De fleste bedragene i prosjektet kommer fra Sverige, men det er også noen fra Norge. Det har vært sterkt å høre om hvordan deres liv preges av både homofobi og antisiganisme. Mange av menneskene jeg har snakket med i prosjektet fortelle om en gjennomgripende ensomhet. Det er ikke plass til hele dem noe sted. En av deltakerne i prosjektet beskriver det som hjemløshet.

Dobbeltminoritet

Skeive romer og romanifolk/tatere er ikke den eneste dobbeltminoriteten. Mange som tilhører både en etnisk og en seksuell minoritet opplever ikke at det finnes plass til dem i samfunnet.

Nettopp derfor bør vi gå motsatt vei av det KrF gjør. Det finnes en annen løsning for å få bukt med dilemmaer rundt flagging: Pålegg offentlige skoler å flagge med de nasjonale minoritetsflaggene på deres respektive merkedager, og regnbueflagget noen dager i juni.

Da risikerer vi nemlig noe ganske fantastisk: At skolen blir mer inkluderende for noen av de mest utsatte. At noen

Mer fra: Verdidebatt