Han sier at demokratiet i kirken ikke er et mål i seg selv. Men demokratiet i kirka kan ikke bare være et middel, det er også et mål. For ÅF er den åpne demokratiske folkekirka et hovedanliggende. Derfor er det viktig at alle kan være med og stemme.
Og det er nettopp derfor vi er skeptiske til nominasjonskomiteenes lister. Hvis vi går tilbake til før 2015 da ÅF ble dominerende i kirkepolitikken ble nominasjonskomiteene et redskap for å manipulere sammensetningen av kirkemøtet. Måten komiteene velges på betyr at det er få som er med på å bestemme, og gjør det lett å kuppe sammensetningen. Den muligheten har selvsagt alle fløyer i kirkepolitikken, men det finnes dessverre flere eksempler fra tidligere på at disse komiteen ble brukt av den konservative fløyen til å stenge ute kandidater som stod for en åpnere linje.
Udemokratisk kamp?
Denne erfaringen var sterkt medvirkende til at Åpen folkekirke ble stiftet. Det vi ønsker oss er med andre ord, valg hvor de som skal velge vet hva de som skal velges står for, og vi ønsker en valgordning som i minst mulig grad er åpen for kupping. Å kalle dette for en udemokratisk kamp, slik sjefsredaktøren gjør, er et drøyt stykke.
Åpen folkekirke har bidratt til at det mulig for meg fortsatt å være med
I dagens valgordning er nominasjonskomiteens lister, i motsetning til de andre listene, en regelfestet ordning, og er med på å forvirre velgerne da en ikke vet hva kandidatene står for. I prinsippet skulle listene bestå av personer fra alle kirkepolitiske retninger – men velgerne vet ikke hvilken retning. Det betyr at det er mange på disse listene som i hovedsak støtter vårt anliggende om den åpne folkekirka. Vi har derfor gode grunner til å samarbeide med de som velges fra disse listene, men det er grunn til å være skeptisk til måten de velges på. At de i større grad enn oss andre representerer lokalmenighetene vil jeg sterkt betvile.
Et mangfoldig program
I tillegg til å kritisere ÅF for å prøve å bli kvitt en brysom konkurrent, mener Bore at en driver med partipisk, og at partikulturen er dominert av Arbeiderpartiets arbeidsstil. Vi er mange i ÅF som ikke er medlemmer av Arbeiderpartiet, de fleste av oss tror jeg faktisk. Det er ikke mulig å kjenne seg igjen i den kritikken. Vi har et valgprogram, men det er stort rom for mangfold innenfor dette programmet.
Åpen folkekirke har bidratt til å åpne den norske kirke for mange av oss. Jeg er født inn i Den norske kirke, er aktiv i min lokale menighet og har hatt ledende posisjoner både på bispedømmenivå og sentralt. Til tider har jeg nesten følt det som umulig å være med i den samme kirka. Åpen folkekirke har bidratt til at det mulig for meg fortsatt å være med. Det er jo nettopp fordi ÅF kjemper for åpenhet og demokrati, og mot tvang og utestengelse. Kritikken fra Bore er helt urimelig.