Lars Gunnar ble født og vokste opp i Fjell på Sotra utenfor Bergen. Etter endt utdannelse som cand.real. og et par lektorjobber i Bergen endte han opp i Førde i 1971. Ved siden av jobben på gymnaset ble han etter hvert engasjert i lokalpolitikken, satt i kommunestyret to perioder hvorav to år som ordfører. Vi som allerede da var i rikspolitikken hørte om denne dyktige KrF-ordføreren. Mitt første møte med Lars Gunnar var nok da han kom til Stortinget som ordfører for å påvirke i en viktig lokal sak. Han ga et godt inntrykk og mange av oss var glade da han ble nominert og valgt til Stortinget for KrF i Sogn og Fjordane i 1985.
Lars Gunnar gjorde seg raskt gjeldende på Stortinget. Med sin skolebakgrunn gikk han først naturlig inn i den daværende kirke- og undervisningskomite og deretter i næringskomiteen og finanskomiteen. Det viste noe av Lars Gunnar sin allsidighet som politiker. Derfor var det også naturlig å be han gå inn i Syse-regjeringen 1989–90 der han ble samferdselsminister. I alle disse posisjonene gjorde han en god jobb.
– Utstrålte varme og omsorg
Da jeg ble statsminister første gang i 1997 ble Lars Gunnar satt på den viktige oppgaven som leder av finanskomiteen. Som mindretallsregjering var vi helt avhengig av dyktige forhandlere i Stortinget som ikke minst kunne sikre flertall bak budsjettene. Sammen med parlamentarisk leder Einar Steensnæs loset Lars Gunnar gjennom våre forslag med vekslende politisk støtte. Han hadde helt spesielle forutsetninger for denne oppgaven. Lars Gunnar var mild i fremtoningen og en typisk brobygger. Samtidig var han bestemt nok til å sikre løsninger som var akseptable for alle parter. Slik ble Lars Gunnar en viktig mann for Sentrumsregjeringen selv om han ikke var statsråd da.
Før stortingsvalget i 2001 frasa Lars Gunnar seg gjenvalg og han og Jorunn flyttet tilbake til Sotra. De var aktive i kirke- og misjonsliv og Lars Gunnar ble også styreleder for Det Norske Misjonsselskap på landsplan i årene 2005–2008.
Lars Gunnar var et menneske det var godt å være sammen med. Han hadde et mildt vesen og utstrålte varme og omsorg.
De siste årene var han preget av sykdom. Døden kom derfor ikke uventet, men det er vemodig at han er borte.
Jeg lyser fred over Lars Gunnar Lies gode minne.