Etter Norges Kristne Råd (NKR) sin generalforsamling er vi bekymret for de demokratiske prosessene i rådet. Vi opplever liten forståelse og utførelse av demokratiske prosesser fra administrasjonen og dirigentskapet, noe som vi mener er en trussel mot demokratiet i samfunnet vårt. Vi er skuffet og ønsker å ta denne saken på alvor ettersom strek ikke ble satt i én eneste sak under generalforsamlingen.

Her kommer eksemplene vi så på dårlig demokratiske prosesser fra NKRs generalforsamling.

Det er flaut

Vi vil si at det er flaut og pinlig at demokratiske prosesser i en generalforsamling ikke blir respektert og forstått. Vi vet at det å være opptatt av kirke og riktige demokratiske prosesser er viktig for at vi skal ha et fremtidig kirkesamfunn. Vi verdsetter Norges Kristne Råd sitt viktige arbeid for økumenikk og dialog – det er uvurderlig. Og dermed ønsker vi også å engasjere oss for at vi skal få en best mulig demokratisk organisasjon som klarer å forvalte ansvaret sitt på riktig og forsvarlig måte.

Å ha en generalforsamling for flere kristne kirker og trossamfunn handler ikke bare om å løfte fram viktige tema for kirkene og kristne, men det handler om et forvaltningsansvar, og å vise at demokratiet er en seriøs og viktig del av både dialogen og kulturen i organisasjonen. Dessverre ble det et useriøst demokrati under møtet og det er bekymringsverdig.

Forskjell på konsensus og stemmeavgiving

Et viktig element vi ser svært alvorlig på er forskjellen mellom konsensus og vedtatt. I konstitueringen under generalforsamlingens beslutningsformer lyder følgende: «Vedtak under § 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger.» §4.3 a i konstitueringen handler om å drøfte utfordringer i kirke og samfunn, og ved behov fatte vedtak.

Delegatene i generalforsamlingen fikk tildelt stemmekort og to kort med henholdsvis oransje og blå farge. Tanken bak disse fargekortene er å kunne gjøre uforpliktende vurderinger av salens «stemning» for eller mot et vedtak. Holder du opp blå, er du kald og føler deg ikke varm nok til å ta en beslutning, eller så er du imot vedtaket. Oransje viser at du er varm og kan gå mot en beslutning, eller liker hvordan vedtaket ser ut.

Vi er veldig for og elsker denne måten å gjøre demokrati på. Men det er ikke en korrekt måte å gjøre stemmeavgivning på. Og dette opplevde vi flere ganger utenfor det konstitueringen omfatter. Spesielt i saken om å gi medlemskap til to nye kirkesamfunn.

Det ble gjort en «undersøkelse» med fargekortene og det var i hvert fall to delegater som holdt opp blå kort, mens resten holdt opp oransje. Deretter ble medlemskapet erklært vedtatt av dirigentskapet uten en offisiell votering. Dette ser vi på som svært problematisk. Under flere saker, som ikke omfatter nevnt paragraf i konstitueringen, ble voteringsorden gjort på denne måten, før én av oss som skriver dette (Anna Riksaasen-Oseko) måtte gå opp å minne dirigentskapet på at vi har stemmekort.

Endringene ble ikke vedtatt

Den andre hendelsen vi reagerer sterkt på er saken om vedtektsendringer. Først ble det foreslått fra administrasjonen å vedta alle vedtektsendringene uten å votere over hver enkelt endring. Vi måtte selv sende inn skriftlig forslag om voteringsorden. Etter vi hadde votert over hver enkelt vedtektsendring, ble det glemt å vedta at vi faktisk skulle gjøre disse vedtektene gjeldende ved å vedta nye vedtekter med endringer. Dessuten falt et endringsforslag fordi man ikke presiserte i forkant at hvis man stemmer avholdende, så blir disse talt som at du stemmer mot. Dette er rotete, og igjen pinlig.

Vi er fullt klar over at vår egen organisasjon og trossamfunn har mye å lære og jobbe videre med

Enda mer pinlig er det at vi prøvde å påpeke disse gjentatte hendelsene, for så å bli avvist og skjøvet bort med en unnskylding om at vi ikke har tid og at dette må tas på neste generalforsamling. Når vi kom med våre endringsforslag i saken om etableringen av en ungdomsavdeling av NKR, fikk vi streng beskjed om at vi ikke har lov til å endre på et type styringsdokument, som i vedtaket la opp til å få komme med forslag i det nevnte dokumentet. Vi hadde i simpelheten ikke tid.

Til det vil vi bare si «demokrati tar tid!».

Vi er spent på å lese protokollen etter møtet og spent på hvordan stemmegivningen blir fremstilt. Vi har selv notert ned flere momenter og skal følge med når protokollen sendes ut.

Dette gjelder oss alle

Vi vet at selv vår egen kirke har en del å gå på i demokratiske prosesser. Vi sier veldig ofte at de unge må få demokratiopplæring og kurs før de kommer på store møter og forsamlinger. Men her tror vi at vi alle har en del å gå på for å kunne drive godt demokrati og møteledelse.

Ikke bare ønsker vi å trekke frem NKR generalforsamlings møteledelse som et eksempel på dårlig demokratisk prosess, men viktigheten av at de demokratiske verdiene må forsterkes og tydeliggjøres i flere deler av Kirke-Norge. Vi er fullt klar over at vår egen organisasjon og trossamfunn har mye å lære og jobbe videre med. Spesielt med tanke på unges påvirkning, og utvikling av et mer mangfoldig kirkedemokrati.

Selv i vår egen kirke kan vi ofte oppleve å bli spilt på bekostning av andre sine stemmer og meninger. I tillegg til at vårt engasjement blir satt stor pris på, blir det dessverre altfor ofte brukt hersketeknikker fra den eldre garde. Det kan medføre til både psykisk uhelse blant engasjerte unge, men også at det blir mindre attraktivt for unge å engasjere seg i vårt kirkedemokrati. Og det er nettopp derfor vi må rydde opp i våre demokratiske prosesser. For det er nettopp med disse gode demokratiske prosessene at vi får fram et meningsmangfold, uenighetsfellesskap, og generelt et bedre demokrati i hele samfunnet.

Både Norges Kristne Råd og Den norske kirke har forpliktet seg på dette.

Å sette en strek

I flere saker opplevde vi også at strek aldri ble satt. Vi kan ha forståelse for at ikke alle har like mye erfaringer med disse prosessene, men å sette strek er et viktig prinsipp for å kunne konkludere en sak, få fram alle innlegg, forslag og perspektiver før en fatter vedtak. Når strek er satt skal man være helt sikker på at alle i debatten har blitt hørt og endringsforslag er sendt inn.

I denne kronikken kan vi sette strek og konkludere med at NKR sin generalforsamling ble rotete, og viser et useriøst syn på demokratiet.

________________________________________________

Vårt Land har forelagt innsendernes kritikk for Norges Kristne Råd. Styreleder Per Anders Sandgren og generalsekretær Henrik Erhard Hermansen svarer med følgende innlegg:

Vi kan sammen utvikle demokratiet

Vi har merket oss kritikken og ønsker å behandle den videre gjennom en intern dialog. Vi vil ta det opp direkte med innsenderne, og ved evaluering av generalforsamlingen i styret.

Vi vil alltid ha potensiale for forbedring og det er helt sikkert sider ved gjennomføringen av generalforsamlingen som kunne vært annerledes.

Når det er sagt, mener vi at sakene til behandling, ble behandlet i henhold til vedtekter og forretningsorden, og at vedtakene som ble fattet er gyldige.

Ulike møtekulturer

Norges Kristne Råd samler kirkesamfunn med svært ulike former for beslutnings- og møtekultur. Former som oppleves fremmed og problematisk av noen, kan av andre oppleves som kjent og uproblematisk. Noen av våre medlemskirker har svært høy grad av møteformalitet, og andre svært lav grad. Å finne en passende form i Norges Kristne Råd som ikke utelukker dem med en mindre formell kultur er også en viktig demokratisk sak. Debattinnlegget understreker behovet for å diskutere og avklare møte- og vedtaksformer. Vi ser frem til fortsatt dialog og positiv utvikling innad i organisasjonen.

Hvis vi alle bidrar konstruktivt kan vi sammen utvikle fellesskapet og demokratiet i Norges Kristne Råd

Vi kan alltid bli bedre og vi setter pris på tilbakemeldinger, og deler av kritikken deler vi og tar inn over oss. Særlig viktig er at innsenderne påpeker bruk av hersketeknikker. Slike vil vi alle til livs, og her vil vi ha en videre dialog.

Et viktig vedtak

Et av de viktigste vedtakene som ble tatt under Norges Kristne Råds generalforsamling var opprettelsen av Norges Kristne Råd Ung. Det er med stor glede vi ser frem til engasjementet fra ungdomsorganisasjonene i Norges Kristne Råd. Dette gir en stor mulighet til å bidra til utviklingen av de demokratiske formene i organisasjonen.

Hvis vi alle bidrar konstruktivt kan vi sammen utvikle fellesskapet og demokratiet i Norges Kristne Råd.