Noe av det mest skremmende og alvorlige med de daglige utfall fra den andre siden av Atlanteren er den konsekvente bruk av trusler mot politiske motstandere så vel som allierte, mot byråkrater og kontrollører. Her er det heller ikke bare tale om ord. Det settes handling bak ordene. Millioner mister nødhjelp de er avhengige av for å overleve, statsansatte mister jobben og veletablerte allianser utfordres.
Politisk motstand møtes med beskjed om at det vil ha konsekvenser for mulighet til gjenvalg. Nyordet så langt i 2025 er «trussel-diplomati». Truslene som fremsettes og handlingene som følger, får et veletablert konstitusjonelt demokrati som historisk har dannet forbilde for demokratier verden over, til å knake i sammenføyningene.
Urovekkende utvikling
Selv om de fleste sitter lamslått og vantro tilbake etter en framferd uten sidestykke fra USAs president, kan det kanskje likevel være rom for ettertanke omkring utviklingen her hjemme. Trusler som språk er ikke noe vi er forskånet for i vår hjemlige politiske debatt. Ifølge undersøkelser som er gjort for Kommunesektorens organisasjon (KS), er fenomenet tvert om økende.
Den siste Ipsos-rapporten fra 2023 viser at 40 prosent av de folkevalgte opplever å ha blitt utsatt for hatefulle ytringer, trusler eller begge deler. 36 prosent har opplevd hatefulle ytringer, 12 prosent har opplevd trusler og 8 prosent har både opplevd hatefulle ytringer og trusler. Trusler og hets mot politikere har også blitt løftet som en alvorlig utfordring for demokratiet i PSTs nasjonale trusselvurderinger.
Men også vårt alminnelige ordskifte preges av utviklingen. Medietilsynet kan rapportere at 25 prosent av ungdom mellom 16 og 20 år har fått hatefulle kommentarer de siste tolv månedene da de ble spurt om det i 2022. En tredel av ungdommene fikk dårligere selvbilde av de hatefulle kommentarene. Det er all grunn til å frykte at også vårt hjemlige klima og oppvekstmiljøet for barn og unge kan blir påvirket av bøllete oppførsel blant verdens ledere.
Folkevalgte mer utsatt
De folkevalgtes synlige posisjon gjør dem utsatt for hatefulle ytringer og trusler. Som ledd i mitt nye oppdrag som leder for etikkutvalget i KS, har jeg hatt tankevekkende samtaler med lokale folkevalgte om hva hatefulle ytringer og rene trusler gjør med dem.
Denne dialogen bekrefter det den nevnte undersøkelsen viser: Flertallet av lokalpolitikerne som har blitt utsatt opplever at motivasjonen fra de som har utøvet hatytringer eller trusler mot dem er å påvirke deres handlinger eller beslutninger, fornærme eller ydmyke dem, eller vise misnøye. Mange opplever også at det dreier seg om et ønske om å få dem til å tie stille, for å skremme dem eller få dem til å slutte som politiker. Mange vurderer også å slutte som følge av dette.
43 prosent av de som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler, kan fortelle at det de har opplevd har ført til endret atferd eller innføring av tiltak. Dette er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2019. For eksempel at de har begrenset seg eller unnlatt å engasjere seg i et bestemte debatter eller saker.
Trusler som språk er ikke noe vi er forskånet for i vår hjemlige politiske debatt
Ble stående i stormen
Den fristelsen har jeg selv stått overfor flere ganger i min offentlige tjeneste. Da jeg som helseminister kjempet fram totalforbudet mot røyking på utesteder, blåste det orkan styrke rundt meg. Et slikt inngrep i den personlige frihet fra en minister og partileder for Kristelig Folkeparti, ble mer enn mange kunne tåle. Det manglet ikke på dystre spådommer: Bransjen spådde konkursras, og ledende sosial-medisinere mente loven ville føre til økte psykiske lidelser blant folk. Viktige debatter jeg ellers sto i, slo over i personhets og hatytringer i mange kanaler samtidig.
«. I ettertid er jeg glad for at jeg valgte å bli stående i stormen og ikke gi etter verken for truslene eller den voldsomme retorikken fra politiske motstandere.
Av og til fremsettes sterke ytringer også her hjemme politikere imellom. Det er ikke mange månedene siden en ordfører erklærte krig mot sine politiske motstandere i en betent skolesak. Hans budskap var at alt nå var lov, man skulle gå etter person, «ha opp all mulig dritt» fordi saklig argumentasjon ikke nådde fram. Slike spor skremmer og bør vekke alle som er opptatt av å verne om demokrati og ytringsklima.
Det går en grense
Mye tyder på at debattklimaet blir stadig tøffere også i Norge. At dette virker inn på rekrutteringen til folkevalgte verv, er det neppe tvil om. Politisk strid om saker og sterke ytringer i debatter, er en del av kjernen i et demokrati. Folkevalgte må også regne med å bli angrepet for sine standpunkter. Som politiker må du tåle å stå i en storm. Vi skal hegne om ytringsfriheten. Men det går en grense ved de hatefulle ytringer og rene trusler. Hvis noen skulle la seg inspirere av det som får utvikle seg i fri dressur i amerikansk politikk, bør vi stå opp mot det. For demokratiets skyld.