Du og jeg ødelegger for dyr og planter, og graver slik en dyp og passelig grav for menneskeheten. Hurtig og enkelt. 2024 ble det varmeste året som noensinne er registrert og NRK har avslørt kommunalt vanstyre av arealer og naturrikdommer. Livsgrunnlaget ødelegges i Norge, som ellers i verden, og mange gir blaffen. Hvorfor bryr vi oss så lite? Myr, skog og biller kan ikke skrike som oss rikinger eller rømme fra tankeløse beslutninger.
Det skal sies at når det gjelder klimaendringene så er ikke konsekvensene i Norge så dramatiske som i andre land. Ennå. Derfor er det lite oppsiktsvekkende at vi fortsetter å neglisjere klima og natur så lenge det gir arbeidsplasser og rikdom, og vi ikke dør av sult eller brenner opp.
Sviktende kunnskap
Som lærerutdanner er jeg bekymret for konsekvensene av egoisme, svak nasjonal satsing på naturfag og likegyldighet. I Norge er det en sykelig trend å rette oppmerksomheten mot seg selv. Jeg er også preget av den tenkningen. Hvilke muligheter har planter og dyr dersom voksne og ansvarlige er opptatte av seg og sitt? Motstrømmer og gode tiltak fins, men delingsøkonomi og egoisme må slite for å bli et lykkelig ektepar. Jeg tenker ansatte i skole og barnehage en viktig del av fremtidsløsningene sammen med barn og unge sitt ukuelige engasjement.
Som lærerutdanner og kristen kan jeg ikke slutte å håpe og gjøre mitt beste for natur og fremtid
Sviktende kunnskap om arter og klima, og manglende forståelse for naturforvaltning, er argumenter for å øke timetallet i naturfag. Hvorfor satser ikke Norge mer på naturfag, teknologi og etisk tenking for å ruste barn og unge til å håndtere naturkrise og en verden på vippepunktet? Naturfag er knallgøy og høy kompetanse i naturvitenskapene trengs for å sikre livsgrunnlaget.
Likegyldighetens herlige vei
Jeg liker det ikke, men egentlig så bryr jeg meg lite om mennesker på jakt etter vann i Afrika. Noe mer ubehagelig er det når flom og jordskred tar menneskeliv i Norge. Kunnskap om årsaker, virking og tiltak har jeg, men levemåten forteller at det er avstand mellom hode og hender. Har du det også slik? Da kan vi kose oss sammen på likegyldighetens herlige vei. Der er vi ikke alene. Dessverre.
Som lærerutdanner og kristen kan jeg ikke slutte å håpe og gjøre mitt beste for natur og fremtid. Selv om det noen ganger synes håpløst og jeg vil flykte fra både realiteter og muligheter. Men, jeg velger å arbeide for at undervisning og gode forbilder i barnehage og grunnskole bidrar til en god fremtid.
Jeg vil at lærerstudenter ved NLA Høgskolen får en faglig, etisk og pedagogisk ballast som ruster dem for undervisning av barn og unge. Egoisme kan bekjempes ved å hjelpe andre. Det gir glede, håp og liv.