Jehovas vitner kjemper manges sak
RELIGIONSFRIHET: Seier for staten vil trekke i retning av en dynamisk rettsforståelse der statsadministrasjon og domstoler fort begynner å avautorisere flere samfunn. Det vil virke mot tros- og livssynsmessig åpenhet og mangfold.
LAGMANSSRETTEN: Torbjørn Olsen håper Jehovas vitner vinner rettssaken mot staten. På bildet hilser advokat for Jehovas Vitner Anders Ryssdal med team på regjeringsadvokat Liv Inger Gjone Gabrielsen.
Sindre Deschington
Få har forståelse for Jehovas Vitners (JV) teologi og kirkeforståelse, heller ikke jeg. Men den pågående rettskonflikten med staten bør JV vinne. For her er det – kanskje paradoksalt – JV som kjemper for det tros- og livssynsmessig åpne og mangfoldige samfunn, en uttalt og villet politikk, i hvert fall i teorien. Skulle staten vinne, bør to ting være klart.
Tilbake til 1800-tallet
For det første vil vi på mange måter være tilbake i en rettstilstand som har likheter med tilstanden før 1845, da vi fikk den første dissenterloven. Før denne kom, måtte alle innbyggere over skatteseddelen finansiere statens religionsvesen (senere: Den norske kirke, DNK), uansett forhold til dette. Noe av det nye ved dissenterloven var at folk som tilhørte en egen dissentermenighet, som ble betjent av den og som selv finansierte den, delvis slapp å være med på å finansiere det statlige religionsvesen. Lovendringen i 1969 innebar at skatterefusjonen ble erstattet av tilskudd til trossamfunnene utenfor DNK.
Bestill abonnement her
KJØP