«Du som er religiøs», startet noen mennesker samtaler med min mor da jeg var barn på 1970-tallet.
«Jeg er ikke religiøs, jeg er kristen», svarte hun frimodig og med et oppmuntrende smil.
Jeg skjønte ikke hva hun mente og antakelig gjorde ikke samtalepartneren hennes det heller.
I dag gjør jeg det.
Den samme merkelappen
For noen uker siden fikk jeg den samme kommentaren og merkelappen: «Du som kommer fra en religiøs familie».
Jeg svarte: «Det gjør jeg jo ikke. Jeg kommer fra en kristen familie. Det er noe annet.»
«Hva er forskjellen? skrev en kollega på vår interne kommunikasjonskanal og det startet en liten, men viktig og oppklarende debatt på jobben.
Det viser seg at mange mennesker har et galt bilde av hva det vil si å være kristen. Helt kort mener jeg at det å være kristen er å ikke være lovisk, men å tro på evangeliet. Tro det Jesus sier.

Religiøsitet er mer det mennesker krever av oppførsel og adferd.
Naturlig å dele troen
Det har tatt meg mange år å forstå hva det vil si å være kristen – og enda lenger å lære å snakke om det. Men i dag er det naturlig for meg å dele troen, også i møte med mennesker som ikke deler den.
Men sammen med troen kommer jo tvilen. Dette er jo ikke rett frem
At jeg har blitt mer frimodig til å snakke om tro med årene, har for min del med kunnskap å gjøre. Jeg har visst for lite tidligere. Nå har jeg fått en annen dybde og en større forståelse av Guds ord.
Og folk vil høre!
Det å dele tro og tvil er som å trene en muskel. Du blir bedre av å øve.
Spennende spørsmål
Siden jeg har vært tydelig på at jeg er kristen som samfunnsdebattant og i sosiale medier får jeg spennende henvendelser. En leder jeg har vært rådgiver for i 20 år sa til meg at han hadde stor respekt for meg, og fortsatte: « … men du er jo kristen. Hva er det jeg ikke har forstått?»
Det spørsmålet åpnet opp for en spesielt interessant samtale. «Du søker feil sted», sa jeg og utfordret han på å lese i Bibelen og ikke bare alt av litteratur innen ledelse.
Det gjorde også inntrykk da en kunde av meg, som hadde blitt alvorlig syk, ringte og sa: «Du som har direkte tilgang. Kan du be for meg?»
Slike henvendelser har oppmuntret meg til å være enda tydeligere på kraften som ligger i bønn. Da konen til en annen kunde fikk brystkreft skrev jeg til ham at min kone og jeg ba for henne og ham. Tre måneder senere fortalte ham hvilket inntrykk dette hadde gjort.
At noen hadde tenkt på dem.
Jeg har ennå ikke opplevd at noen har takket nei til å bli bedt for.
Dele liv med eldre
Min kone og jeg merker at dagen blir god når vi husker å be. Uten unntak. Likevel kan vi glemme det.
I hvert fall jeg.
Men sammen med troen kommer jo tvilen. Dette er jo ikke rett frem.
De siste årene har jeg invitert mennesker med noe på hjertet om dette emnet hjem til mor (81) og far (85).
De er veldig glade i mennesker og har vært oppi folk hele livet. Far som eier av en kjøreskole og mor som lærer på barneskole. De er begge kristne, har vært gift i over 60 år og har opplevd ett og annet.
Hvorfor ikke koble dem med yngre og kunnskapsrike mennesker som bakser med spørsmål om tro og tvil? Gjerne ateister. Eller prester!
Hittil har vi hatt en håndfull slike møter over et glass hvitvin eller Munkholm, reker og mors hjemmelagde eplekake med krem.
Berikende for alle parter. Mor gløder når hun snakker om disse kveldene!
Dobbeltliv
I det siste har jeg hatt lange samtaler med en partner i et advokatfirma, som var en svært aktiv kristen som ung. Men han opplevde at han var kristen når han gikk på møter og arrangementer i regi av menigheten, men at han var en annen når han studerte jus.
Etter hvert fant han ut av det og ble en tydelig kristen også som jus-student.
Så går årene og i dag har han kommet inn i det gamle mønsteret: Han er kristen på søndagen, men ikke på samme måte i ukedagene, som travel forretningsmann.
Våre samtaler har handlet om hvordan dette mønsteret kan brytes, hvordan livet og kristenlivet kan gå hånd i hånd.
For vi trenger jo Gud.
Eller?
Trenger Gud og hverandre
Troen min er ikke alltid sterk, og tvilen dukker opp – men det å dele tro og tvil har gjort at jeg ser Gud tydeligere i hverdagen. Vi trenger Gud, uansett hvor vi er i livet.
Og vi trenger hverandre for å holde troen levende.