En teologistudents bekjennelser
STUDIER: Ingenting gjør meg mer populær på fest enn å fortelle at jeg skal bli prest.
– Jeg har også venner som aldri har vært en del av kristne miljøer, men som plutselig en dag deler med meg at de også tror. Når de gjør det, er det som de forsiktig åpner hendene for å vise meg noe dyrebart de har båret med seg lenge. På bildet: Prestespirenes nye klær – draktdag på MF vitenskapelige høgskole.(Foto: Caroline Teinum Gilje)
Jeg leser stadig om kristne som skammer seg over troen sin. Kristne som fjerner alle spor av troen fra CV-en, og som tidvis skjuler at de er kristne. Det forundrer meg stadig mer og mer.
Min erfaring har i økende grad vært det motsatte. Det som gjør meg aller mest populær på fest, er når jeg forteller at jeg skal bli prest. Så populær at jeg innimellom heller sier at jeg studerer religionsvitenskap, de dagene jeg trenger å få litt fred.
Noen vil tro at det er en overdrivelse. Men det er sant. For mens man ellers kanskje må jobbe litt for å finne et samtaleemne med fremmede, trenger jeg bare å si tre ord: «Jeg studerer teologi.» Da skjer det noe. Folk er nysgjerrige. Ikke fordi de får snakke med en som studerer et fag som er en «gammel dinosaur», noe rart eller utdatert. Tvert i mot blir jeg møtt med stor nysgjerrighet og positiv interesse. Faktisk blir jeg møtt med en voldsom respekt jeg ikke føler meg fortjent til. En respekt for Den norske kirke, teologistudiet og for det å ha en tro.
Bestill abonnement her
KJØP
