Eksistensiell kriseberedskap
BEREDSKAP: Hvordan kan vi oppleve mening og tilhørighet, når alt som er velkjent og trygt vendes på hodet og vi går i ukjent landskap?
BØNN: Innsenderen nevner fordypning i gamle trospraksiser som bønn, pilgrimsvandring og gudstjeneste som praksiser som kan skape resonans. På bildet: Taizé-bønn i Oslo Domkirke.
Erlend Berge
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har nylig sendt ut anbefalinger for beredskap i hjemmet til alle husstander. Dette er veiledning som er lett å forstå, og som innbygger blir jeg takknemlig for myndigheter som hjelper oss med dette. Den nevner blant annet de sosiale behovene som innbyrdes omsorg, støtte og hjelp.
Men hva med det som påtroppende Oslo-biskop Sunniva Gylver har introdusert som «den eksistensielle beredskapen» om det oppstår større samfunnsmessige kriser som tiltakende hybridkrig?
Hvordan kan vi oppleve mening og tilhørighet, når alt som er velkjent og trygt vendes på hodet og vi går i ukjent landskap?
Bestill abonnement her
KJØP
