På ett punkt må jeg skille lag med Frelsesarmeen
ANDRES TRO: Nettopp frelse er deres store budskap. Et ord som kan sette folk i bås og skape avstand, men som samtidig kan åpne opp og gi muligheter. Et ord så viktig at en organisasjon velger å opprette en arme for å tilby det til andre, og som gjør at enkelte setter seg to år på skolebenken for å bli offiser.
FORSKJELLER: – Det føltes som et hav mellom dette og den høymessen jeg selv er vant med, skriver Anita Reitan om besøket hos Frelsesarmeen.(Foto: Privat)
To dager før julaften, på fjerde søndag i advent troppet jeg opp i Frelsesarmeens lokaler. Jeg hadde ofret årets Lessons and Carols i min egen lokale kirke for å delta på gudstjeneste hos Templet korps for aller første gang. Jeg var klar for en time med god julestemning, og så for meg korpsmusikk, uniformer og imøtekommende mennesker. Jeg var derfor full av forventning da jeg ankom deres lokaler på Kommandør T. I. Øgrims plass i Oslo.
For er det noen som kan jul, så må det jo være Frelsesarmeen.
Ja, jul er det jeg forbinder mest med Frelsesarmeen. Det er tiden på året hvor jeg legger mest merke til dem. Først og fremst i form av en gryte. Jeg ser selvfølgelig også menneskene i uniform som står vakt ved gryta og som nikker megetsigende til dem som gir et bidrag. De som står der stillferdig og minner oss alle om at julen kan være en krevende tid for mange.
Bestill abonnement her
KJØP
