Jødehatet oppstår ikke i et vakuum
SOLIDARITET: Skal ikke kampen for fred være viktigere enn rommet for hat? Jeg skulle ønske at flere stod opp for jødene her, gjerne folk med samfunnsansvar og innflytelse. Selv kirken er spak og lavmælt i sin støtte, engasjementet for palestinernes sak er langt tydeligere.
ENSOMT: –Hvem står svakest i vårt samfunn nå, blant våre minoriteter? Jeg tror det er jødene, skriver innsenderen. På bildet: «Daniel» er tenåring og jøde. Han har tidligere fortalt til Vårt Land at man blir isolert som ung jøde i Norge. Daniel er ikke hans ekte navn.
Som samfunn er vi blitt følsomme for mikroaggresjoner, hatprat, subtil stempling og symbolsk vold. Men når skal vi våkne opp og protestere mot det høyst reelle hatet som brer om seg? Faktiske voldsepisoder, hets og konkrete alvorlige trusler mot våre norske jøder, eller kravet om «Apartheidfrie soner» – med referanse til enhver som gjennom varer og tjenester eller sin jødiske identitet er knyttet til Israel (jf. «Judenfrei»).
Skal vi stille akseptere at politiet må holde væpnet døgn-beredskap rundt synagoge(r), eldresenter og barnehage, at jødiske samlingssteder er særlige terrormål, at jødiske skolebarn blir stadig mer utsatt? Hvor er markeringene for fred, forsoning, trygghet og sameksistens? Hvor er solidariteten med jødene? Skal ikke kampen for fred være viktigere enn rommet for hat?
Kirken er lavmælt
Bestill abonnement her
KJØP
