De to førsteamanuensene hevdet at jeg legitimerte skolegudstjenester fordi jeg mente det ga «elevene innsikt i kristen kulturarv i Norge». Men dette hevdet jeg ikke i innlegget «Skolegudstjeneste – en julenøtt» i Vårt Land (01.12.24) som paret lenket til. Så hvor hadde de det fra?
Tvert imot var det Aftenposten som på lederplass anførte et slikt syn i den nasjonale debatten. Jeg argumenterte derimot for at en slik begrunnelse for skolegudstjenester ikke er holdbar. Dette gjorde jeg i Utdanningsnytt (18.12.24): «Aftenposten mener at det er en god idé at elever deltar i skolegudstjenester for å bli kjent med verdigrunnlaget i grunnloven. Men det kan de jo gjennom skolens undervisning. Og vi kan på ingen måte overlate opplæringen om verdigrunnlaget i grunnloven til ett spesifikt trossamfunn som til alt overmål ikke når ut til alle elever. En av våre ledende riksaviser lider av påfallende mangel på prinsipiell tenkning.»
Trengte de en ny stråmann?
En ny stråmann?
I forlengelse av et standpunkt som forskerparet klistret på meg så argumenterte for at den norske stat ikke bør «velge religion som sosialt lim for norsk identitet og medborgerskap». Var dette ment som et motargument mot mitt innlegg i Vårt Land? De skrev videre at «Det er religionsfrihet i Norge, og det virker urimelig å be folk skifte religion for å bli skikkelig norske». Det fremstår som en ganske søkt slutning i forlengelse av min argumentasjon om skolegudstjeneste som statens tilretteleggelse for majoritetens religionsutøvelse. Trengte de en ny stråmann?
Gjengi skikkelig
Debattanter bør bestrebe seg på å forstå andres argumentasjon. Før man kaster seg ut i debatter er det lurt å lese grundig og gjengi andres synspunkter skikkelig. For også midt i den travle julestria har norsk offentlighet godt av velinformerte debatter.
