Fengselsdokumentaren Straff ruller nå over norske kinolerreter. Et usminket svart-hvitt portrett av det levde livet og dets skyggesider. Vi følger et knippe straffedømte i Halden fengsel som går gjennom et tre uker langt retreatopphold. Stillhet og tid til ettertanke gir rom for dyptpløyende selverkjennelser. Med dikteren Hans Børlis ord handler det om å «ta bolig i seg selv».
Vår egen urett, en tung bør
«Alle har noe i sin sjel som gråter», skriver Fjodor Dostojevski i en av sine bøker. Ofte er dette knyttet til brutte relasjoner og ting som har blitt ødelagt på grunn av egne eller andres svik, krenkelser eller ubetenksomme ord. Handlinger og ord som er altfor lette å utføre, men vanskelig å ordne opp i. Og som ofte etterlater spor av skyld, skam og mindreverdighet.
Det er ikke bare andres urett som setter avtrykk, også vår egen urett kan bli en tung bør å bære. Det venter kanskje ikke fengselsopphold i Norge etter utroskap, skilsmisse eller krangel etter arveoppgjør, men sorgen og smerten kan sitte lenge i. Mange skulle nok ønske en del ting ugjort.
Det er dessverre ikke mulig å gjør om fortiden, men vi kan forsone oss med den. Og med livet slik det har blitt. Men da må vi våge å «ta i hendene» det i vår fortid vi forsøker å unngå. Om vi skal bruke Børli sitt dikt igjen handler det om å «gå inn i mørket og pusse sotet av lampen». Slik som de modige fangene i Straff.
Livets skyggesider
Forsoning handler om enkeltmenneskets forhold til seg selv, sin livshistorie og andre mennesker. Ifølge Tormod Kleiven er forsoning «menneskets søken etter et avklart og oppgjort forhold til seg selv, til andre mennesker og instanser som har hatt negativ innvirkning på opplevd livskvalitet». Det å kunne tilgi, akseptere og forsone oss med «livets skyggesider» – alt det som forårsaker smerte i oss (som ofte er knyttet til relasjoner) – er viktig for god livskvalitet og gode relasjoner.
Tilgivelse virker frigjørende for dem som bærer på skyld og skam
Å komme til seg selv er ikke alltid kjekt – å se sin egen møkk er noe vi helst vil unngå. Vi trenger noe eller noen som kan hjelpe oss ut av skyggelandskapet – hengemyren med skyld, skam og ensomhet som ofte følger brutte relasjoner. For «Tormod», en tidligere deltaker, ble retreaten en mulighet til å «ta i egen møkk».
Fire tettskrevne A4-sider var resultatet etter han hadde skrevet ned alle sine synder. Deretter fikk han spikret sine synder til et kors, brent konvolutten med A4-sidene og fått syndenes tilgivelse av en fengselsprest. Om ikke «Tormod» følte seg tilgitt, viser erfaringer og forskning at forsoning og tilgivelse virker frigjørende for dem som bærer på skyld og skam.
Å gjemme seg
All ære til de involverte i filmen Straff som tillater at deres private sjels ransakelse blir vist på storskjerm for det norske folk. Om vi skal tro Bibelens urhistorie og sosiale medier er det mer vanlig at vi gjemmer oss for hverandre i stedet for å være sårbare. Lever bak fasader av vellykkethet – i stedet for å leve sant og ekte og vise våre svakheter og feil. Skylde på andre eller unnskylde oss – i stedet for å ta ansvar for egne feil. Ved å komme til avklaring med oss selv og vår fortid er det større sannsynlighet at mennesker vi møter på veien kan «skimte lys i våre bebodde øyne». Kanskje er det tid for forsoning med Gud og vår neste?
