At vår klode har blitt katastrofalt varmere, er ikke lenger noen nyhet. Varmere somre og mildere vintre her nord er hyggelige bivirkninger som vi i vårt privilegerte land kan leve godt med. I andre deler av verden har det derimot fått katastrofale følger: Orkaner, flom og oversvømmelser, samt skogbranner og tørke har gjort titalls millioner mennesker hjemløse og traumatiserte for livet.
Vår uvettige og uhemmede bruk av fossile brennstoffer har begynt å vise sine nådeløse og irreversible effekter på naturen, som igjen vil få økende konsekvenser for verdens befolkning i uoverskuelig tid fremover.
Åndelig regn over Bergen
I Bergen ropes det i disse dager om vekkelse, med innleid ekspertise fra det store utland. Unge mennesker samles igjen i hundrevis på ruinene fra Levende Ord-menighetens storhetstid for på nytt å «forberede seg» på den store vekkelsen, som etter sigende atter en gang skal være på vei til vårt land. Det synges, ropes og bes etter alle kunstens regler om at regnet skal falle i byen som fra naturens side vanligvis leverer opptil 300 regnværsdager i året. Det tørrtrenes på helbredelse og håndspåleggelse, det undervises og forkynnes til ungdommer om å gå «all in» og ofre alt på vekkelsens alter.
Som tidligere fulltidsaktør i norske vekkelsesbevegelser har jeg selv vært med å bidra til utslipp av adskillige mengder åndelig fossilt brennstoff i atmosfæren. At dette også skulle få svært negative konsekvenser for enkelte som lot seg rive med, var ting som ofte både ble bagatellisert, bortforklart og feiet under teppet. Begeistringen var stor hos menigheter og organisasjoner som kunne feire fremgang og vekst, både i kvantitet og kroner og øre. Men unge mennesker mangler dessverre ofte perspektiv når det kommer til langsiktige og uheldige bivirkninger av karismatiske virksomheter som lover store ting på Guds vegne.
De sårede soldatene
Dermed er det i dag også en mer stilltiende «vekkelse» på gang: nemlig en stadig voksende gruppe desillusjonerte og sårede eks-soldater i Herrens armé. En broket hær som etter mange år i striden har tatt fatt på en akk så smertefull, men nødvendig dekonstruksjon av en tro som en gang fikk dem til å stå i første rekke med løftede hender mot himmelen.
Nå er det et oppgjør på indre bane der kostnadene må betales for en forvrengt virkelighetsoppfatning som har kostet mange dyrt i form av tapt livskvalitet og brutte forhåpninger. Krigsveteraner som har blitt invalidiserte i en åndelig, usynlig strid.
Langvarige, psykiske plager. Dype relasjonelle brudd med familie og venner. En ødelagt privatøkonomi eller i beste fall en avbrutt yrkeskarriere eller utdannelse. Skuffelse og forkastelse. Dette er bare noen av følgene mange har opplevd i kjølvannet av vekkelsestro og åndelig engasjement for bevegelser som åpenbart ikke synes å ha lært mye av historien.
For «the show must go on»: Ordet må fortsatt forkynnes, unge må fortsatt rekrutteres og karusellen må holdes i sving for at virksomhetene skal kunne vedlikeholdes. Alt i Jesu navn – en betimelig ansvarsfraskrivelse på vegne av en påstått høyerestående ansvarshavende.
Den historieløse vekkelsestroen
Jeg ønsker med dette å vende fokus bort fra karismatisk vekkelsesromantikk, og i stedet rette oppmerksomheten mot alle dem som fortsatt ligger strødd i grøftekantene etter at vekkelsesstormene har blåst gjennom terrenget. Mange av oss som har vært med siden 70-tallet har opplevd hvordan dette har gjentatt seg: Ofrene for ekstremkarismatikkens herjinger blir glemt, mens nye strømninger oppstår gang på gang i stadig nye varianter.
Blant nykonvertittene i Jesus Revolution og IMI-kirken lever den historieløse vekkelsestroen tilsynelatende videre. Livets Ord i Uppsala fortsetter ufortrødent, nærmest som om ingenting skulle ha hendt for bare et par tiår tilbake. Sannhetens Ord virker heller ikke særlig berørt av den massive kritikken fra sine ex-medlemmer som i ukesvis har blitt eksponert gjennom TV2-kanalen. Den åndelige overopphetingen har tydeligvis fått følger som storforbrukerne av vekkelsens fossilbrennstoff fortsatt ikke synes villige til å ta inn over seg.
Er vi på randen av en åndelig klimakrise? På samme måte som i den fysiske meteorologiens verden, vil det være neste generasjon som i tilfelle vil måtte betale prisen for de gjerninger som nåtidens vekkelsesprofeter utfører – uten tanke på at historien gjentar seg. Mitt håp for det nye året er i hvert fall at ingen skal kunne si at de ikke ble advart.