Det er også synd at Vårt Land henfaller til stråmenn. De skriver i sin leder at:
«Forkynnelse i Den norske kirke er ikke manipulativ påvirkning, men hvordan skal skolebarn få greie på det hvis man insisterer på å verne dem fra å høre et eksempel»
Først og fremst er det ikke et krav om at noe må være manipulativ påvirkning for at det skal være forkynnelse. Ei heller har jeg sett noen argumentere med det. Det gjør det heller ikke mer i tråd med lovens rammer om det ikke foregår manipulativ påvirkning. Opplæringsloven §14-5 slår tydelig fast at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande», uten unntak. Forkynnelsesforbudet ligger der fordi skolen skal være for alle elevene, uansett bakgrunn.
10-40 gjentatte eksempler
Det er heller ikke slik at man ikke kan lære om kristen tro eller forkynnelse (eller manipulativ påvirkning) i skolens undervisning uten å besøke en gudstjeneste. Det er heller ikke slik at det er snakk om ett eksempel, tvertimot er det ofte snakk om 10-40 gjentatte eksempler i løpet av en skoletid, og det bare hos ett trossamfunn.
Det er likevel lyspunkter i Vårt Lands leder. Det var veldig spesielt å lese Herborg Finnset som skriver at «skolegudstjenesten ikke er forkynnende, selv om den inneholder forkynnende deler». Det er det vanskelig å ta seriøst.
Fortvilte foreldre
Hvert år mottar vi i Human-Etisk Forbund henvendelser fra foreldre som er fortvilte over at deres barn blir satt utenfor fellesskapet fordi de ikke ønsker å delta i skolegudstjenester. De opplever at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor av skolen, og at deres rettigheter ikke respekteres.
Det er forståelig at noen ønsker å bevare tradisjoner som skolegudstjenester. Det forandrer ikke på at skolegudstjenester er problematisk i en fellesskole for alle elevene.