Tittelen betyr «først og fremst - ikke skade» og er det fundamentale prinsippet for alle helsearbeidere. Dette premisset har blitt aktualisert i erklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold. Erklæringen bygger på klassisk kristen tro, tanke og tradisjon og har ført til skarpe reaksjoner fra sekulære myndigheter, ikke helt overraskende. Mer overraskende er det at man fra sentralt hold i Den norske kirke, med biskop og preses Fykse Tveit i spissen, uttrykker skuffelse over initiativet og frykter at «teologien som fag settes i vanry». Et bærende argument for preses er at underskriverne burde vite at «dette er sårende og traumatiserende for de det gjelder mest».
Engstelsen for å skade pasienter deles av alle helsearbeidere. Det er bakgrunnen for at mange vestlige land nå setter bremsene på når det gjelder behandling av kjønnsdysfori. Dette gjelder eksempelvis i England, Finland og Sverige. Utviklingen går klart i retning av en mer restriktiv holdning til hele fenomenet.
Eksperimentell behandling
Bakgrunnen for reaksjonen er erkjennelsen av at behandlingen er svakt faglig begrunnet (ikke evidensbasert medisin) og må betraktes som eksperimentell behandling. Den norske UKOM-rapporten (mars 2023) går i samme restriktive retning.
Vi har i de senere år sett en eksplosiv vekst i antall personer som søker behandling for kjønnsdysfori. I UKOM-rapporten refereres det at i perioden 1975-1990 var det fire personer per år som ble henvist til behandling for kjønnsinkongruens i Norge.
Seiglivede myter influerer våre standpunkter, ikke minst blant kirkens toppledere
De siste ti årene har det vært en eksplosiv økning av henvisninger fra ca. 50–70 pr. år i 2007- 2010 til 400–600 henvisninger pr. år i 2018-2021. Denne eksponentielle økningen i transfenomenet betegnes som ROGD (Rapid Onset Gender Dysphoria), og er spesielt utbredt blant unge jenter (11-15 år). Blant medisinere er det ulike oppfatninger om hvordan dette skal tolkes. Forskere peker på at fenomenet mest sannsynlig ikke bare betyr at det tidligere var store mørketall.
Skadelige bivirkninger
Seiglivede myter influerer våre standpunkter, ikke minst blant kirkens toppledere. Mange tror fortsatt at behandling av kjønnsinkongruens er evidensbasert medisin og at behandlingen er uskadelig/ufarlig. Dette er ikke korrekt. Hormonell behandling har betydelig potensiale for skadelige bivirkninger, som omprogrammering av kjønnsorganer, hodepine eller bortfall av vekstspurt. Behandlingen kan medføre irreversible og livsvarige forandringer, inkludert sterilitet.
Mange tror at disse pasientene er suicidale og derfor trenger behandling. Det er imidlertid ikke klart vist at suicidal frekvensen går ned etter behandling. Studier viser det motsatte. At flere og flere land nå setter på pauseknappen når det gjelder behandlingen av kjønnsdysfori, er en følge av at man ønsker å unngå behandlingsskade. Dette er også en viktig årsak til at legen Esben Esther Pirelli Benestad er fratatt legelisensen ettersom hans virksomhet ikke er i tråd med god medisinsk praksis.
Ifølge Rikshospitalet (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens) så har flertallet av barn og unge som opplever kjønnsdysfori psykiske utfordringer. Undersøkelser viser også at et flertall av barn og unge med ubehandlet kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten.
Uforsvarlig kristen omsorg
Når man leser synspunktene til preses får man en ubehagelig følelse av at kirkens ledere ikke er oppdatert. Det er for å tilstrebe skadebegrensning at myndighetene setter pauseknappen på. Å utsette barn og unge for eksperimentell medisinsk behandling med begrunnelse i at noen få personer, ofte med psykiske plager, opplever inkongruens (mange forbigående) mellom egne følelser og sitt biologiske kjønn, kan ikke anses for å være en forsvarlig måte å vise kristen omsorg på. Selv om intensjonen er den beste.
Det ironiske er at tradisjonell kristen virkelighetsforståelse forankret i Bibelen faktisk er mer på linje med moderne vitenskap enn biskopens syn. Bibelen er tydelig på kjønn og seksualitet og dette blir i stor grad bekreftet av vitenskap og biologiske realiteter. Det kristne menneskesynet forankret i 1. Mosebok og Matteus 19 er fullt ut kompatibelt med et vitenskapelig verdensbilde. Å trekke inn alvorlige og sjeldne diagnoser forårsaket av genetiske avvik i fosterutviklingen som argument for at det finnes flere kjønn bidrar til tåkelegging av den prinsipielle debatten.
