I dagens samfunn opplever vi en stor selvrealiseringsbølge, særlig blant unge. Dette er et fremtredende trekk ved vår tid, på godt og vondt. Vi kan knapt åpne et blad eller sosiale medier uten å bli eksponert for budskap om personlig utvikling.
Når kampen for overlevelse ikke lenger dominerer våre liv, som i tidligere tider, oppstår en ny kamp for selvrealisering. I et samfunn som vårt, preget av velstand og muligheter, blir denne søken uunngåelig for mange. Det er en sammenheng mellom den rikdommen vi har oppnådd som nasjon og individets behov for å realisere seg selv.
Taus kirke
Kirken ser ut til å være nærmest taus i møte med dette. Likevel kunne kirken hatt en viktigere rolle her, fordi Bibelen er verdens beste selvutviklingsbok. Den kristne tro gir mening og bidrar positivt til samfunnet. Det er påfallende at når Statistisk sentralbyrå identifiserer faktorer som påvirker livskvalitet, nevnes ikke religiøs tro til tross for at studier viser troens positive påvirkning på helse, sosiale relasjoner og fellesskap.
Fordi kirken så tydelig retter seg mot de som trenger hjelp, kan mange ressurssterke oppleve at kirken ikke er relevant for dem
Kirken fokuserer ofte på de fattige, svake og de som rammes av urettferdighet. Dette er en viktig del av dens oppdrag. Samtidig ser vi at ressurssterke mennesker utenfor kirkens kjerne, indirekte blir marginalisert. Fordi kirken så tydelig retter seg mot de som trenger hjelp, kan mange ressurssterke oppleve at kirken ikke er relevant for dem, unntatt ved livets store seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.
Dermed oppstår et tomrom mellom disse begivenhetene, der kirken ikke møter dem med et relevant budskap i deres hverdag. Dette bidrar til sekularisering, og kirken gjør seg smalere enn den trenger å være.
Selv om dette er satt på spissen, er det en tendens. Det finnes selvfølgelig ressurssterke mennesker som finner veien til kirken, men det er et potensial for at kirken kan gjøre seg mer relevant for flere. Dette tomrommet kan kirken fylle med mening og dybde.
Kristent svar
I min bok 12 hemmeligheter – Om å lede seg selv og å la seg lede, forsøker jeg å gi et kristent svar til selvrealiseringsbølgen. Ambisjoner er ikke bare legitime, de kan også være gudgitte. Det er ikke galt å strebe etter store mål innen sport, media, kirken, politikk eller næringsliv. Gjennom kristen tro kan mennesker utvikle egenskaper som er nyttige for seg selv og samfunnet. Kirken har en unik mulighet til å hjelpe mennesker med å utvikle disse egenskapene.
Det er bekymringsfylt når disse egenskapene og kristne kjerneverdier svekkes. Når det skjer, må samfunnet bære de negative konsekvenser dette medfører.
Markedet flommer over av blodfattige selvhjelpsbøker som bygger på et ‘elsk-deg-selv’-tankesett hvor du skal føle deg som en spesiell person, mer talentfull og bedre enn andre. Det verste er å bare være ‘en ordinær person’. Fra et kristent perspektiv blir dette helt feil. Selfie-generasjonens fokus på selvopphøyelse kan føre til et samfunnsproblem, og narsissisme er det mest alvorlige utslaget. Studier viser at narsissisme har økt de siste tiårene, noe som er bekymringsfullt.
Unge mennesker trenger ikke mer selvopphøyelse, men robusthet – en sunn tro på seg selv og på Gud. De trenger å utvikle egenskaper som selvkontroll, takknemlighet, godhet og glede, samt en balansert holdning til prestasjonsjaget. Her kan kirken gi et grunnlag for å navigere i en krevende tid.
Tar kirken denne utfordringen?
Det bør den. Kirken kan bli en kraftfull stemme inn i selvrealiseringsbevegelsen og kan gi oss livsvisdom som ingen annen institusjon, inkludert det å leve i kjærlighet til hverandre.
