Det er lite plass til å være trans i samfunnet generelt, og kirkesamfunn er ikke kjent for å være progressive hva kjønn og seksualitet angår.

Ingen overraskelse

Det jeg leste i felleskristen erklæring kom ikke som noen overraskelse, jeg har hørt alt dette hundre ganger før. Argumenter som bunner i enkel biologi fra naturfagtimene på ungdomsskolen, understreket med tolkninger av Bibelen som er enige med synspunktet som fremmes. Men selv om jeg har hørt dette sagt hundre ganger før, ble jeg fortsatt provosert.

Felleskristen erklæring bidrar til å spre denne frykten

Ikke bare på mine egne vegne, men for de stakkars transpersonene som må velge mellom å være trans og å være kristen. For mange vil svaret på det være å ta sitt eget liv. Det er realiteten. Vi transpersoner er vant med å være hatet og misforstått, uglesett og ledd av. Og vi lever i frykt.

Felleskristen erklæring bidrar til å spre denne frykten.

Les svaret fra Felleskristen erklæring sine pressekontakter nederst i saken.

Ikke plass

Husk at vi er mer redde for dere enn dere er for oss. Det er tydelig at dere ikke vil gi oss plass i menighetene. At dere vil ha sånne som meg på armlengdes avstand. Så kan dere ikke bare innrømme at dere hater meg?

Slutt å påstå at dere «ønsker å møte alle mennesker med respekt, saklighet og vennlighet» i samme åndedrett som dere benekter min virkelighetsoppfattelse og min tro. Dere sover vel bedre om natten siden dere støter oss ut av menigheten med respekt, saklighet og vennlighet.

Det blir vel en renere menighet uten oss, med mindre behov for nestekjærlighet, omsorg og refleksjon. Verdier jeg har blitt fortalt er kristne, men som åpenbart kommer med sine begrensninger.

PS: Jeg er heldigvis medlem av Den norske kirke, så jeg slipper å melde meg ut og leve som kristen i smug. Pluss jeg vet at Jesus elsker meg like mye som han elsker dere, og Jesus elsker meg akkurat som jeg er!

Vårt Land kjenner identiteten til forfatteren av innlegget.

Uenighet ikke det samme som hat

Svar fra pressekontakter for Felleskristen erklæring:

Øyvind Benestad – Stiftelsen MorFarBarn

Marianne Braseth – Ungdom og Oppdrag og GuttogJente.no

Anne Bendte Hadland – Norsk katolsk bisperåd

Hei! Det var trist å lese reaksjonen din angående «Felleskristen erklæring om ‘kjønns- og seksualitetsmangfold’». For å unngå misforståelser vil vi gjerne understreke at erklæringen ikke er en sjelesørgerisk traktat om hvordan kristne bør møte transpersoner.

Erklæringen er primært en bibelsk og teologisk bekreftelse av sannheter, verdier og overbevisninger som medutgiverne står sammen om i høyaktuelle og krevende temaer.

Da vi leste innlegget ditt, ble vi minnet om et sitat fra den kjente amerikanske pastoren Rick Warren.

Han sa en gang: «Vår kultur har akseptert to store løgner. Den første er denne: ‘Hvis du er uenig i noens livsstil, må det bety at du frykter eller hater dem.’ Den andre løgnen er denne: ‘Å elske noen betyr at du er enig i alt de tror eller gjør.’ Begge løgnene er meningsløse. Du trenger ikke å gå på kompromiss med dine overbevisninger for å være nestekjærlig.»

Vi ønsker ikke at norske barn og unge skal bli påtvunget usannheter og agendaer

I innlegget ditt blir vi som står bak «Felleskristen erklæring om ‘kjønns- og seksualitetsmangfold’», anklaget for både frykt og hat. Det kjenner vi oss ikke igjen i. Både i erklæringen, i vår forkynnelse, i vår undervisning og i vår praksis er idealet og målet vårt å møte alle mennesker slik Jesus gjorde, «tro mot sannheten i kjærlighet» (Efes 4,15). At vi her kan ha et forbedringspotensial, er vi imidlertid de første til å innrømme. Vi oppfordrer derfor alle medutgivere til å være seg dette bevisst.

Vi ønsker ikke at norske barn og unge skal bli påtvunget usannheter og agendaer

Vår tids kjønns- og transdebatt handler i stor grad om hvilken virkelighetsforståelse man har. Er vi skapt som mann eller kvinne? Finnes det flere enn to biologiske kjønn? Kan vi definere kjønnet vårt – og identiteten vår – uavhengig av kropp, kjønnsceller og kromosomer? Går det an å være «født i feil kropp»?

Grunnleggende uenighet

Å være grunnleggende uenige i slike problemstillinger handler ikke om å hate andre, men om å ta på alvor de biologiske sannhetene som individer og samfunn bygger på og er avhengig av.

For oss er barneperspektivet helt grunnleggende. Vi ønsker ikke at norske barn og unge skal bli påtvunget usannheter og agendaer i barnehager, skoler og i kulturen som kan føre til skadelig usikkerhet, større forvirring og ødeleggende livsvalg.

De som allikevel opplever kjønnsdysfori og usikkerhet omkring kropp og kjønn, skal selvsagt møtes med adekvat hjelp og omsorg.

Noe vi reagerer kraftig på, er påstanden om at kristne som ikke er enig i trans-agendaens virkelighetsforståelse, er skyld i at transpersoner tar sitt eget liv. Selv om denne type påstander har blitt brukt av aktivister i flere år, viser nyere forskning at de er uholdbare, unyanserte og manipulerende.

Dokumentasjon på dette finner man ved å søke på ordet «selvmord» på erklæringens nettsted Felleskristen.no.

Vi som står bak erklæringen, erkjenner selvsagt at det finnes personer – også kristne – som strever med sin kropp og sitt kjønn. Vi har på ingen måte noe ønske om å støte disse ut av våre sammenhenger. Vi vil gjerne være medvandrere som sammen utforsker troen, håpet og kjærligheten hos Ham som er Veien, Sannheten og Livet, og som er full av nåde og sannhet (Joh 14,6 og 1,14).