Peder Tellefsdal har i et innlegg i VL 11.10 synspunkter på Hamar bispedømmes strategi. Det er fint at ulike røster er med i utviklingen av kirkelige strategier. Mitt anliggende er ikke å gå inn i Hamar bispedømmes forslag til strategi, men å diskutere noen av de premissene Tellefsdal legger til grunn for sin kritikk.
Den norske kirkes (DNK) strategi er forankret i visjonen «Mer himmel på jord». Visjonen gjenspeiler Fadervårs to bønner, «La ditt rike komme» og «La din vilje skje på jorden som i himmelen». Disse to bønnene følges umiddelbart av bønnen «Gi oss i dag vårt daglige brød». Kirken er sendt til verden for å delta i Den treenige Guds store misjon i verden med å gi mennesker spor av himmelen eller Guds rike på jord.
Tilstanden i verden viser at den neste bønnen i Fadervår der vi ber Gud om å tilgi vår skyld, er helt nødvendig
I oppdraget heter dette «døpe» og «lære dem alt det jeg har befalt dere». «Alt det jeg har befalt dere» inkluderer i aller høyeste grad arbeid for å virkeliggjøre bønnen «Gi oss i dag vårt daglige brød». Flertallsformen peker mot at dette ikke bare er et individuelt anliggende, men et oppdrag vi har i fellesskap som den Kristi kropp alle døpte er en del av. Mer enn det, et oppdrag vi har som felles menneskehet som deltagere i Guds fortsatte skapergjerning.
Tilstanden i verden viser at den neste bønnen i Fadervår der vi ber Gud om å tilgi vår skyld, er helt nødvendig.
Kirkens unike budskap
Tellefsdals kritikk av Den norske kirke er kjent gjennom ulike presseoppslag i forbindelse med hans bokutgivelse tidligere i år. Nå gjentar han premisset for strategisk rådgiving til DNK. Hovedpremisset for kirkens strategi må ifølge Tellefsdal, være at budskapet er unikt for kirken. Det unike ved kirken ifølge ham er menneskers personlig hjerteforhold til Jesus. Å forkynne dette frem er strategien også for kirkens samfunnsoppdrag. Påstanden er at «hjertet må forvandles av Jesus først» for da vil en overvinne roten til problemene i samfunnet, nemlig menneskers egoisme.
Svakheten ved Tellefsdals premisser for kirkelig strategi er ikke at det understreker betydningen av å forkynne frem «et møte med Gud selv gjennom Jesus og et nytt liv skapt i oss gjennom Den hellige ånd». Eller at menneskets egoisme eller innkrøkethet i seg selv, for å sitere Luther, er en i dypeste forstand grunnårsak til både klimakrise, undertrykkelse, urettferdighet og andre utfordringer folk har med å leve et godt liv.
Behovet for «daglig brød»
Tellefsdals svakhet er at i luthersk og bibelsk antropologi vil mennesket være synder helt frem til sin dødsdag. Å basere samfunnsoppdraget på at mennesker gjennom et hjerteforhold til Jesus vil overvinne egeninteressen er fåfengt. Bo Giertz sin roman Steingrunnen anbefales for lesning. Kirkens oppdrag må derfor være å legge til rette for handlinger som bidrar til at flere får oppfylt behovet for «daglig brød» samtidig som vi fortsatt er fanget i egoisme og kamp for egeninteresser.
Bærekraftsålene gir en god ramme for samarbeid mellom alle gode krefter i samfunnet i et språk alle kan forstå
Dernest gjør en slik strategi samfunnsendring ensidig til et individuelt anliggende. En ser helt bort fra strukturelle og samfunnsmessige årsaker til klimaendringer, undertrykkelse og urettferdighet. En slik overbelastning av individets mulighet til å forandre verden, er svært krevende og fremmer desillusjonerte mennesker. Kirkens grunnleggende budskap er derimot at vi ikke er alene, vi er del av et fellesskap med alle døpte, med alle mennesker skapt av Gud og med en levende og treenig Gud. Det er disse fellesskapene som forandrer verden, ikke enkeltindivider alene.
Identifisere krefter og aktører
En slik strategi svekker tilliten til at Gud arbeider i verden og samfunnet for menneskenes gode levekår hele tiden. Dette gjør Gud ved å stimulere alle slags mennesker og aktører til å arbeide for et godt samfunn der alle får sitt daglige brød. Gud arbeider ikke bare gjennom kirken, men alle mennesker er ved å være skapt av Gud gitt kapasitet til å delta.
Kirkens strategi må derfor være å identifisere krefter og aktører som deltar i dette Guds arbeid og sammen med andre kritisere de makter og myndigheter som motarbeider et godt samfunn for alle. Dette er ikke «praktisk ateisme», men konsekvens av den første trosartikkel. Kirken har utøvd sin del av oppdraget ved direkte humanitær innsats til fordel for alle mennesker som rammes særlig hardt, ved å etablere tiltak som gir mennesker mulighet for varig forbedring av levekårene, ofte gjennom helsearbeid, utdanning og bedre arbeidsmuligheter, og ved å påvirke alle, ikke minst ledere i politikk og næringsliv, til å bidra til dette forbedringsarbeidet, hver på sitt sted og i sin hverdag.
Bærekraftsmålene samsvarer godt
I dette tiåret gir bærekraftsmålene en fruktbar konkretisering av hva dette betyr. Ved å være globalt vedtatt av statene understrekes statenes ansvar for å legge til rette for et godt samfunn for alle. Samtidig understrekes det at staten alene ikke kan realisere bærekraftsmålene, men er avhengig av andre samfunnsaktører. Målene gir derfor en god ramme for samarbeid mellom alle gode krefter i samfunnet i et språk alle kan forstå. I denne konteksten er det et dårlig strategisk grep å være annerledes enn alle andre.
Bærekraftsmålene samsvarer godt innholdsmessig med bibelens budskap og kirkens tradisjon. Det er derfor all grunn for kirken til å se disse som en god mulighet for å konkretisere sitt oppdrag om «daglig brød» til alle, å bidra til mer himmel på jord, sammen med alle gode krefter lokalt, nasjonalt og globalt.