Guds usynlige menighet
URO: Denne sommeren ble jeg urolig for om troen min faktisk holdt. Er Gud på bunnen av det dypeste og inni det mørkeste? De som gav meg svaret var verken prestene eller predikantene.
Olaug Bollestad– I mitt mørke fikk jeg møte mange skjulte disipler, som gjennom sine liv og handlinger la armen rundt meg og viste meg håp midt i min uro, skriver Olaug Bollestad.(Foto: Erlend Berge)
Vi lever i en urolig verden. Mediefokuset er rettet mot krig i Europa og den økte faren for storkrig i Midtøsten. Alt er massivt og alt kommer samtidig. Min uro er også rettet mot Afrika. Dette enorme og vakre kontinentet som aldri bryter gjennom lydmuren. Norge og andre vestlige land har hentet hjem sine ambassadører fra flere afrikanske land. Mediehus har trukket ut sine korrespondenter. NRK har kun Vegard Tjørhom som korrespondent på dette store og folkerike kontinentet. Afrika genererer kanskje ikke lesertall eller skaper ikke klikk?
Barna som blir gjemt bort
I januar i år var jeg tilbake i Uganda. Da var det ti år siden jeg var der sist. Veier og flyplasser var forbedret og finansiert av Kina. Under reisen fikk jeg besøke dem som driver aksjonen Ingen Utelatt, en aksjon i igangsatt av Sarons Dal og Troens Bevis. Mine fordommer mot Sarons Dal ble gjort til skamme. Ingen Utelatt skaper trygghet for sårbare barn med psykisk og fysisk nedsatt funksjonsevne. Disse barna blir eksludert fra lokalsamfunnet og familien sin. Organisasjonen jobber sammen med det offentlige for å identifisere barna og gir dem muligheter til å bo med familien sin og sikre familien hjelp og støtte.
Bestill abonnement her
KJØP
