Høyres programkomite ønsker å endre finansiering av tros- og livssynsamfunn, og statsråd Kjersti Toppe har meldt at et utvalg skal utrede finansieringsordningen.
Tros- og livssynssamfunnene skaper samhold og gir tilhørighet. Det er et gode at staten bruker 6,3 milliarder kroner på dette. Åtte av ti nordmenn er medlem i et trossamfunn, så disse midlene kommer svært mange til gode. I tillegg bidrar de mange med sosialt arbeid som når langt utover medlemsmassen.
Debatt basert på riktige tall
Debatten om finansieringsordning ønskes velkommen, men må baseres på riktige fakta.
Både av Nikolai Astrup og i innlegg av Tage Pettersen og Henrik Asheim blir det fortalt at statens tilskudd til trossamfunn utenfor Den norske kirke har økt fra 150 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard kroner i 2024.
Det er noe misvisende, da disse tallene ikke tar hensyn lovendringene fra 2021. Da trådte den nye trossamfunnsloven i kraft, og med den overtok staten kommunene sitt ansvar for tilskudd til tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke. Tidligere fikk alle trossamfunn både støtte fra staten og kommunene.
Hva denne endringen innebar, ser vi når vi sammenligner tallene for 2020 og 2021. For 2020 viser regnskapet at staten brukte 401 millioner kroner i 2020, og kommunene brukte 445 millioner kroner. Totalt 846 millioner kroner. I 2021 er disse trossamfunnene fullfinansiert av staten, med 853 millioner kroner i 2021.
Jeg er enig med politikerne at det er sider ved dagens finansieringsordning som ikke er bærekraftig
Statens tilskudd ble doblet fra et år til et annet på grunn av nytt lovverk, men den totale summen til andre trossamfunn økte med bare syv millioner.
Stortingets ansvar
Dagens finansieringsordning gir økt støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke når medlemstallet i kirken går ned. Jeg er enig med politikerne at det er sider ved dagens finansieringsordning som ikke er bærekraftig.
Samtidig er det er Stortinget sitt ansvar å finne en rettferdig, bærekraftig og forutsigbar måte å finansiere Den norske kirke og andre trossamfunn på. Den må likebehandle det som er likt mellom trossamfunn.
I arbeidet med å finne en ny ordning er det viktig å ikke for raskt binde seg til konkrete løsninger som ikke er utredet.
En bred prosess i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene, vil være avgjørende for å finne en løsning som kan samle bred oppslutning både i sektoren og på Stortinget.