Nåden bærer inn i evigheten
SYND: Jeg tenker at synd både er individuelt og kollektivt, og ofte får det individuelle altfor stort fokus. En forståelse av synd som kollektiv innebærer storsamfunnets synd, institusjonenes synd, bedriftenes, strukturenes og markedskreftenes synd. Med det følger også Guds nåde over institusjoner som har prioritert feil.
Hilde Marie Øgreid Movafagh– For vår forståelse forandrer seg, den verden vi lever i forandrer seg, vi mennesker forandrer oss. Hva som er synd og ikke flytter på seg, skriver Hilde Marie Øgreid Movafagh.(Foto: Rebekka Johannessen Litland)
Så langt i debatten har ulike syndsforståelser dukket opp. Synd som å bomme på målet, altså en utilstrekkelighet eller rett og slett bevisst eller ubevisst feilvurdering, synd som en mer eksistensiell krise der mennesket setter seg selv over Gud og tenker for stort om seg selv, og synd som relasjonelt der synd skjer i relasjon til Gud, til verden og til medmenneskene. Alle disse er en del av det komplekse syndsbegrepet i kristen teologi. Synd forstått som at mennesket tenker for stort om seg selv kan også følges av det å tenke for smått om seg selv, og det kan et for mørkt syndsbegrep med fokus på feiltrinn og tilkortkommenhet ha bidratt til.
I min doktoravhandling fra 2021 om nåde forstår jeg nåde som Guds tilgivelse, Guds kraft og Guds nærvær. Guds nærvær er da den primære forståelsen som innbefatter forståelsen av nåde som kraft og tilgivelse. Dette er da min tolkning av metodismens teologi i dag. Lar vi det møte syndsbegrepet kan vi enkelt si at nåde som tilgivelse møter menneskets feiltrinn, nåde som kraft møter menneskets tilkortkommenhet og nåde som nærvær møter menneskets behov for relasjon. En bred forståelse av hva nåde er gjenspeiler en bred forståelse hva synd er, og at syndsbegrepet forandrer seg til skiftende tider.
Bestill abonnement her
KJØP
