Det norske samfunnet blir stadig mer mangfoldig. Den norske kirke har en unik mulighet til å omfavne denne utviklingen ved å arbeide for en mer mangfoldig prestetjeneste. Hvorfor bør vi etterstrebe mangfold i prestetjenesten?
1) Rekrutteringskrisen
Fordi det er helt nødvendig for å møte rekrutteringskrisen. Ved å utvide rekrutteringsbasen kan kirken tiltrekke seg flere kvalifiserte kandidater, sikre kontinuitet i presteskapet og ivareta sine mange oppgaver. Et tiltak kan være å satse enda mer på direkte kontakt med læresteder og studentsteder, særlig utenfor EØS-området. Det er svært omfattende søknadsprosesser via norske læresteder som disse søkerne må gjennom.
Den norske kirke har mye å gå på når det gjelder inkludering av minoritetsgrupper. Med utgangspunkt i min erfaring som menighetsprest, tenker jeg at prestetjenesten her til lands kunne hatt større et større mangfold av utenlandske prester, særlig med bakgrunn fra afrikanske og asiatiske land. En språktest vil være nødvendig, men arbeidsgiver kunne utviklet innføringsprogrammer for denne type kandidater og tilbudt konkret oppfølging fra prestementorer for søkere som trenger opplæring.
2) Rikere trosopplevelse
Mangfold blant de ansatte bringer inn ulike uttrykk for tro og åndelighet, noe som gir menighetene en rikere trosopplevelse gjennom nye innfallsvinkler på teologi, liturgi og spiritualitet. Det betyr ikke at Den norske kirke skal oppheve sin tradisjon og lutherske arv, men vi kan hente inspirasjon fra uttrykk fra våre egne lutherske søsterkirker i ulike deler av verden. Det kan også stimuleres til egne støtteordninger for gjennomføring av teologistudier med utgangspunkt i luthersk prestetjeneste i ulike land. De lutherske misjonsorganisasjoner har mye kompetanse her, og det går an å se på samarbeid på området.
Hva som står i en utlysningstekst vil kunne fungere som et viktig signal til omverdenen
3) Møte samfunnets behov
Ulike perspektiver kan føre til nye initiativer som gjør kirken bedre rustet i møte med samfunnets behov. Etterspørsel etter mangfold kan for eksempel i større grad gjenspeiles i utlysningsstillinger for prestestillinger. Hva som står i en utlysningstekst vil kunne fungere som et viktig signal til omverdenen. Jeg håper på en større offensivitet her, på linje med det Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (Hovedorganisasjonen KA) har i sine utlysningstekster. Hvorfor i all verden skal ikke Den norske kirke være like offensive?
En må ta eierskap og ansvar i bispedømmenes ledergruppe. Det må startes en kulturendring fra toppen, som forankres på alle nivåer. Å ta aktivt eierskap til dette området innebærer å pleie tett kontakt med interesseorganisasjoner regionalt, samt evaluere mangfoldsstatusen i de enkelte bispedømmenes presteskap fortløpende. Noen bispedømmer har gått en vei når det gjelder inkludering av LHBT+, men situasjonen i andre bispedømmer når det gjelder inkludering av prester med slik identitet, er alarmerende svak, på tross av vedtak fra Kirkemøtet. Alle bispedømmer har også et forbedringspotensial når det gjelder inkludering av arbeidstakere med funksjonsnedsetting.
Å skape en mer mangfoldig prestetjeneste er avgjørende for å styrke Den norske kirke som en attraktiv arbeidsplass for fremtiden.
