Da datteren vår kom til verden, fikk hun et lite plastarmbånd rundt det lille håndleddet sitt. På det var det 11 unike sifre – hennes personlige og helt unike tallrekke som bare er hennes. Tallene blir registrert i folkeregisteret, og hun får umiddelbart tilgang til velferdstjenester, helsevesenet, barnehage og skole.
Noen måneder etter at vi kom hjem fra sykehuset, kunne vi dra til politistasjonen slik at hun kunne få sitt eget pass og ID-kort. Når hun blir eldre, kan hun åpne en bankkonto, jobbe og betale skatt. Det er godt å tenke på på den internasjonale ID-dagen 16. september.
Digital offentlig infrastruktur
Når ID, sivile registersystemer, statlige betalingsløsninger og datadelings- og informasjonssystemer blir heldigitalisert og når disse systemene snakker sammen, får staten raskere adgang til viktige tall, statistikk og data som gjør det mulig å planlegge velferdstjenester. Privatpersoner får tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, tilgang til bankkonto, helsehjelp og sosialstønad. Digitaliseringen av disse viktige systemene utgjør det vi kaller digital offentlig infrastruktur.
Selv om det er slik i Norge at ikke alle systemer snakker sammen og sikkerheten til disse 11 sifrene fortsatt er mye diskutert, er det fortsatt slik at viktige hendelser fra fødsel til død og registreringen av disse stort sett er blitt heldigitalisert. Rutiner for registrering, regler som skal ivareta personvern og ikke minst, høy tillit til systemet og det norske velferdssystemet gjør at vi kan ta alt dette for gitt. Det er, for å si det rett ut, utrolig deilig.
80 prosent i India
For hvordan er ståa utenfor Norge? Da jeg og min kollega deltok på konferansen ID4Africa i mai tidligere i år fikk vi vite at mangelfulle registersystemer har ført til at 3,7 milliarder (!) mennesker mangler en eller annen form for identifikasjon. Omtrent 2,7-2,9 milliarder mennesker mangler tilgang til internett. 96 prosent av disse menneskene bor i lav- og mellominntektsland, flere menn enn kvinner har tilgang til internett. Ulikhetene forplanter seg.
Privatpersoner får tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, tilgang til bankkonto, helsehjelp og sosialstønad
Men! En god og robust digital offentlig infrastruktur kan bidra til store positive endringer. McKinsey Global Institute estimerer at tilgang til digital ID kan bidra med en økonomisk vekst på 3-13 prosent av BNP. Verdensbanken viser at satsing på digital offentlig infrastruktur er en sterk pådriver for finansiell inkludering. India har gjennom sin digitale satsing bidratt til at 1,35 milliarder mennesker har nasjonal ID, og at 80 prosent av befolkningen har fått tilgang til en bankkonto. I utgangspunktet var det estimert at denne overgangen skulle ta over 40 år. India har brukt ni.
Og det stopper ikke der. Når det gjelder digital ID har Etiopia, med 120 millioner innbyggere, i tett samarbeid med Norad-støttede Modular Open System Identity Platform (MOSIP) og ID4Development/G2Px (Verdensbanken), rullet ut et nasjonalt ID-system under navnet Fayda. I skrivende stund har nesten fem millioner registrert seg og fått en digital ID. Målet er å nå 90 prosent av befolkningen innen 2030. Filippinene og Indonesia er også i gang. Burkina Faso, Somalia og Kamerun har inngått et samarbeid med OpenCRVS, UNDP og Unicef for å få på plass registersystemer.
Stor etterspørsel
Et godt digitalt registersystem, datasystemer og ID engasjerer. Årets ID4Africa tiltrakk seg over 2000 deltakere, hovedsakelig fra den afrikanske regionen, men også givere, sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor fra hele verden. Under konferansen fikk leverandørbindinger (vendor lock-in) mye oppmerksomhet. Flere land snakket åpent om egne erfaringer med dårlige anbudsrunder, mangel på teknisk innsikt og suboptimale kontrakter.
Etterspørselen etter digitale fellesgoder, altså åpne løsninger, åpne systemer og åpne plattformer, ble etterspurt av flere land. Videre viste flere til potensial i hvordan digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur kan brukes under kriser og pandemier, eksempelvis hvordan satellittbilder og værdata kan kobles på sosiale sikkerhetsnett og varslingssystemer.
Jeg mener det er viktig at Norge støtter opp om partnere som jobber for åpne digitale løsninger, altså globale digitale fellesgoder
Nettopp derfor mener jeg det er viktig at Norge støtter opp om partnere som jobber for åpne digitale løsninger, altså globale digitale fellesgoder. Dette er ikke ensbetydende med at alle private løsninger er dårlige, men det er viktig å kunne tilby kostnadseffektive, gode og trygge alternativer i mylderet av digitale systemer, og at de skal kunne spille hverandre gode ved å følge beste praksis.
Nettopp derfor er Norad med i styret i Alliansen for digitale fellesgoder (DPGA) og samarbeider med blant annet Universitetet i Oslo om helseregistersystemer og Universitetet i Bengaluru om åpne digitale ID-løsninger. I min verden er det helt åpenbart at om vi skal nå bærekraftsmålene, så må vi satse på gode digitale løsninger som stater, institusjoner og befolkningen kan nyte godt av – på tvers av sektorer og tematiske områder.
Et velfungerende system
Til høstferien skal datteren min og jeg kose oss med noen dager fri. Vi skal kanskje ut og reise litt. Hvor, vet jeg ikke helt enda. Om vi skal på en lengre tur, så pakker jeg forhåpentligvis med meg pass eller ID-kort.
Uavhengig av vær, er det stor sjanse for at vi kjøper en is langs ruta med et bankkort jeg har tilgang til fordi jeg har en verifisert ID. Om vi, mot formodning, skulle ha uflaks, vet jeg at jeg kan ringe fastlegen eller legevakta. Når vi vender snuten hjemover, starter hun et nytt semester på barneskolen. Alt takket være et velfungerende system, digitalisering og 11 unike sifre.
