Både debatten rundt Fritt Ords Honnør til Katta-lærerne og Abid Rajas nye bok har satt undervisning om demokratiske verdier på dagsorden. En gang ble kanskje slike verdier tatt for gitt, men i dag må vi på mange skoler ta kampen om læreplanens demokratiske verdier om igjen hvert skoleår.
Forbud i religionen
Når vi skal undervise om temaer knyttet til skeive på min videregående skole i Oslo øst, så har vi alltid en beredskap om hvordan vi skal gjøre timen trygg for de elevene som sitter i klasserommet og skjuler sin skeive identitet. Det har ofte vært hets, men de fleste sier at de respekterer skeive som mennesker, men aldri kan akseptere skeive handlinger. Noen få elever har våget å stå opp for skeive. Uviljen de fleste har mot skeive har blitt hengt på et forbud i religionen.
Å ikke imøtegå slike holdninger ville være et svik og et brudd mot verdigrunnlaget i skolen. Det ville være et svik mot skeive elever, men i høyeste grad også mot de elevene som viser antidemokratiske holdninger og begrunner det med religion. Hvis man er vokst opp med at religiøse autoriteter aldri skal stilles spørsmål ved, så er det nettopp det som trengs.
Koranen ble formidlet til profeten og har ikke forandret seg siden den gang, heter det. En historisk-kritisk tolkning er ikke-eksisterende blant de fleste. De progressive miljøene som har en annen tilnærming til Islam møter motstand i moskéene og er ukjente for de fleste unge.
Forskjell på gutter og jenter
Likestilling mellom kjønn er utfordrende ved mange skoler i Oslo øst, fordi islams vanlige tolkninger gir ulike roller, rettigheter og anbefalinger til kvinner og menn. Bruken av hodeplagg er ikke et stridstema i videregående skole i Norge, rett og slett fordi mennesker skal kunne kle seg slik de vil. Hijab er en sterk identitetsmarkør mange muslimske jenter velger selv. Samtidig er jenters påkledning, om den er dekkende og tekkelig nok, en del av det som ofte kontrolleres, av foreldre, av egne brødre og av ungdomsmiljøet.
Det er også sosiale normer for hva jenter kan gjøre og ikke gjøre, som ikke å treffe en gutt alene eller ha kjæreste. De samme reglene gjelder ikke i samme grad for gutter. Iram Haq laget for noen år siden filmene Hva vil folk si og Skylappjenta. Begge handler om en jente fra en pakistansk familie som blir sammen med en gutt. I klassesamtaler med elevene har nyanser om forelskelse og ulovlige forhold kommet frem.
Men som Abid Raja ble møtt med fordømmelse av flere fordi han kysset Nadia før de ble gift, ble også den kvinnelige hovedkarakteren i Skylappjenta fordømt av flere fordi hun brøt reglene og var sammen med en gutt. Alle ungdommer, også unge muslimer, er opptatt av kjærlighet, og både Abid Rajas og Iram Haqs Bollywoodaktige fortellinger fascinerer. Veldig mange forhold holdes helt eller delvis skjult, men noen unge inngår også tidlige religiøse ekteskap, nikah, av mange kalt forlovelse. For noen betyr dette å kunne leve åpent, i ære og religiøst rent med et kjærlighetsforhold.
Hvis man er vokst opp med at religiøse autoriteter aldri skal stilles spørsmål ved, så er det nettopp det som trengs
En muslimsk identitet
Å vise frem en religiøs muslimsk identitet betyr også å faste under ramadan. Å være den som ikke faster kan være grunn god nok til å droppe skolen, lyve på seg en sykdom eller spise i skjul. Ramadan er glede og sosial fest, men betyr også strenge krav til livsførsel i ungdomsmiljøene.
Islamsk bønn skjer i større eller mindre grad på mange skoler i dag. Det skjer i krokene, på grupperom og som regel skjult og ikke åpent. Er dette verdig og er det egentlig et problem at elever ber? Islamsk bønn er et ritual som tar litt tid. Det ender også ofte opp med å være en sosial aktivitet, og kan av den grunn føre til press om å utøve religion. Osloskolen ønsker ikke bønnerom, fordi skolen skal være en arena uten religiøse aktiviteter, hvor det er utdanning som skal være sentralt.
Risiko for utenforskap
Det er liten tvil om at noen av dem som er konservativt religiøse gjør det godt faglig og vil kunne bidra godt økonomisk og profesjonelt i samfunnet. Noen av dem vil likevel leve mer konservative liv enn sine foreldre og marginalisert fra storsamfunnet, om de ikke snur på holdningene sine fra videregående. Det er ingen ny forskning som viser noe i strid med dette.
For elever som både kommer fra lavinntektsfamilier, gjør det svakt faglig og er religiøst konservative kan holdningene føre til sterkere risiko for utenforskap, både for menn og kvinner. Noen ungdommer avviser ikke bare demokratiske verdier, men er også lite opptatt av demokratisk deltagelse. Vesten avvises av mange, og dermed kanskje også vestlige verdier. Det kan være et utslag av å oppleve å ikke høre til. For noen skyldes dette egne familiehistorier med krig eller gjentatte opplevelse eller fortellinger om rasisme, diskriminering og avvisning. Det ville være et svik å ikke lytte til disse ungdommene, og vi bør lytte godt når vi også skal stille spørsmål og krav.
