Da presten klatret på prekestolen
ANDRES TRO: Med min bakgrunn i frimenighet, har jeg ofte tenkt at folkekirkelige sammenhenger har en noe stivere og mer alvorlig uttrykksform. Det var helt til Åsane-prest Arne Mulen, for å illustrere Sakkeus, begynte å klatre på prekestolen.
DEN NORSKE KIRKE: «Skal jeg likevel forsøke å utfordre Åsane kirke på noe etter denne opplevelsen, vil jeg si at den må tørre å ta plass. Tørre å være frimodig» skriver Joel Ystebø etter å ha vært på besøk på gudstjeneste.(Foto: Privat)
En grå søndags formiddag i august åpner en eldre kvinne døren til Åsane kirke. Hun ønsker meg «hjertelig velkommen» etterfulgt av et stort varmt smil. For meg er det helt vanlig søndagssyssel å delta på gudstjeneste, riktignok i frimenigheten min kone og jeg tilhører. Men selv om spaltens navn er «Andres tro» er det ikke slik at troen i Den norske kirke (DNK) er fremmed for meg.
Det er likevel med lett nervøsitet at jeg går inn døren til Åsane kirke denne søndagen. Jeg er på bortebane. Etter hvert som jeg presenterer meg for kvinnen ved døren, kjenner hun igjen navnet mitt og forteller om da hun deltok på en av de mange gruppeturene mine besteforeldre arrangerte til USA. Det er ikke sjelden jeg får høre dette. Det er alltid kjekt.
Midt i smørøyet
Bestill abonnement her
KJØP
