Da jeg sto omgitt av flyttekasser, klar til å forlate Misjonsalliansens gamle lokaler i Sven Bruns gate, gjorde vi en uventet oppdagelse. I en gammel safe på et kontor, fant vi Ludvig Eriksens gamle bibel.
Ludvig Eriksen er neppe et navn folk i dag kjenner til, men for oss i Misjonsalliansen er han mannen med bart og fippskjegg, som har kikket på oss fra veggen i møterommet de siste 35 årene. Han var teologen fra Vikersund som dro til Kina i 1891 for å gi menneskene der «helse og frelse», og som da han returnerte til Oslo i 1901, stiftet oss – Misjonsalliansen.
Motet mellom silkebladene
Da jeg blar gjennom Ludvigs gamle, godt brukte bibel, slår det meg at denne bibelen må ha vært med ham til «misjonsmarken» for over 120 år siden. Var det mellom silkebladene her han fant motet til å dra?
«For vi er i hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger…». Dette er et vers jeg selv er glad i og som vi ofte refererer til i Misjonsalliansen. I Ludvig Eriksens bibel har verset en klar, rød strek under seg.
Når jeg lar fingrene gli over skinnpermen og leser de sirlige notatene hans, kan jeg ikke la være å kjenne på at vi er del av en større historie; av noe som begynte før oss og som vil fortsette etter at vi er borte.
Da Misjonsalliansen flyttet inn i Sven Bruns gate i 1989, må noen ha tenkt at grunnleggerens gamle bibel hadde en naturlig plass i de nye lokalene.
«Fjernadopsjon»
Vi var en annen organisasjon i 1989 enn vi er i dag. I gamle misjonsblader kan vi lese om Misjonsalliansens arbeid i store slumområder på Filippinene, om fattige barn i plankehytter og under bølgeblikktak. Misjonsalliansen gav dem mulighet til å gå på skole, gav dem helsehjelp og det ble bygget klasserom og kirkesentre. De forteller om vårt pionerarbeid blant Aymara-folket på den bolivianske høysletta. Jeg finner bilder av værbitte adobe-hus, kvinner i mønstrete sjal og med bowlerhatter på hodene.
I 1989 var Misjonsalliansens arbeid var i stor grad finansiert av faddere som «fjernadopterte» et barn i prosjektene. Til tross for at Misjonsalliansen gjorde mindre ut av seg enn mange andre misjonsorganisasjoner, hadde tusenvis av norske familier et skolebarn fra Filippinene, Taiwan, Japan eller Bolivia hengende på kjøleskapsdøren.
I løpet av de 35 årene Misjonsalliansen holdt til i Sven Bruns gate utvidet vi arbeidet til nye land i Asia og Sør-Amerika, og vi etablerte oss i Afrika. Store mikrofinansbanker ble bygget opp i Ecuador, Bolivia, Vietnam og Liberia. Disse har gitt hundretusener av fattige mennesker en jobb og en inntekt. Vi startet «Idrett Krysser Grenser», som aktiviserer utallige barn fra belastede områder i sports- og fritidsaktiviteter. Vi har bygget skoler, brønner, kirker og helsesentre. Vi har drevet gjestehusene Casa Alianza, og huset flere hundre norske ungdom som har jobbet frivillig for oss på skoler, handikapsentre og i fotballklubber. Prosjekter har blitt startet. Og avsluttet. De er en del av vår historie.
Organisasjonen er endret
Organisasjonen som flytter ut av Sven Bruns gate er en annen enn den som flyttet inn. Vi bygger ikke lenger skoler, helsesentre, idrettsanlegg eller kirkesentre. Og det er lenge siden noen brukte ordet «fjernadopsjon». Våre godt over 10.000 faddere gir sin støtte, for å hjelpe alle mennesker i prosjektene.
Vi tror, akkurat som våre forgjengere gjorde i 1901 og i 1989, at ‘Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg’.
Vi har lært, vi har endret oss. Nå arbeider vi for å gi fattige mennesker de samme mulighetene som vi i Norge har. De skal få tilgang på finansielle tjenester, som lån og sparing, for å kunne forsørge seg selv og sin familie. Vi arbeider for å forebygge vold og overgrep mot barn og andre sårbare grupper. Vi arbeider for å styrke små lokalsamfunn, slik at mennesker kan få innflytelse over egne liv og beslutninger som angår dem.
Misjonsbladene våre fremover, og ikke minst nettsiden og SoMe-kontoene, vil heller fylles av historier om barn i slummen som beskyttes mot nettovergrep, om bønder som får veiledning i jordbruk og forretningsdrift via apper vi har utviklet for dem, og om lokale kirker, som engasjerer seg i kampen mot fattigdom og urettferdighet.
En sentral og synlig plass
På 35 år, og ikke minst på 123 år, siden Ludvig Eriksen grunnla Misjonsalliansen, har vi forandret oss. Endring kan være krevende, men det kan også gi verdifulle muligheter for vekst og nyskaping. Men kjernen vår er fortsatt den samme. Og den er å finne mellom permene i Ludvig Eriksens bibel.
Når vi nå finner vi oss til rette i nye lokaler, like ved Jernbanetorget i Oslo, skal Ludvigs bibel få en sentral og synlig plass. Vi skal se på den og la den minne hverandre om hvorfor vi gjør det vi gjør.
Fordi vi tror, akkurat som våre forgjengere gjorde i 1901 og i 1989, at «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg».
Og om mange år, når Misjonsalliansen sikkert jobber med helt andre prosjekter i helt andre land, og tiden er inne for å flytte på seg igjen, håper jeg at Ludvig Eriksens bibel blir med på flyttelasset.
