I dagens samfunn velger stadig færre å gifte seg, og ekteskap blir valgt bort til fordel for det mer uformelle samboerskapet. Det kan være flere grunner til at man velger bort ekteskap som samlivsform. Vi ser imidlertid i vår saksbehandling at mange samboere ikke er klar over hvilke rettslige konsekvenser det har å velge samboerskap fremfor ekteskap etter dagens rettsregler.
Rettslig regulering av ekteskapet
Inngåelse av ekteskap gir både økonomiske rettigheter og plikter for ektefellene. Ekteskapsloven regulerer formuesforholdet mellom ektefeller, og inneholder blant annet regler for den økonomiske delingen ved skilsmisse. Disse reglene har som formål å sikre et rettferdig økonomisk oppgjør ved endt ekteskap.
Når det kommer til det økonomiske oppgjøret, er hovedregelen etter ekteskapsloven at ektefellenes samlede formue ved felleseie skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Med mindre ektefellene har avtalt noe annet i ektepakt, har de automatisk felleseie når de gifter seg. Konsekvensen av dette er at verdier ektefellene har opparbeidet seg etter at de ble gift, skal deles likt mellom dem ved endt ekteskap. Det har da ingen betydning for den verdimessige fordelingen hvem som eier verdiene.
Dette betyr at dersom den ene ektefellen har brukt inntekten sin til å investere i varige midler, slik som bolig, mens den andre har stått for det meste av forbruksutgiftene, vil dette som hovedregel være uten betydning for den verdimessige fordelingen: Ektefellen som har investert sin inntekt i varige midler, må dele denne formuen likt etter regelen om likedeling. Slik kan man unngå at den ektefellen som har brukt inntektene sine til å dekke familiens løpende utgifter ender opp med å stå på bar bakke når ekteskapet tar slutt.
Ekteskapsloven oppstiller også unntak fra regelen om likedeling. Verdier som stammer fra midler som en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått, kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder for verdier som kan føres tilbake til arv, eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdeling og gir mulighet til å unnta de verdiene som ikke har blitt opparbeidet under ekteskapet, og som det dermed ikke er en sterk felles tilknytning til, fra deling. Ektefellen som ønsker å skjevdele må likevel kreve det, siden regelen ikke inntrer automatisk.
Ektefellene kan avtale delvis eller fullstendig særeie, som betyr at ektefellene kan holde deler av eller hele sin formue utenfor delingen. Dette må avtales i en ektepakt, som er en særlig avtale med flere formkrav. Slik kan ektefellene avtale seg bort fra regelen om likedeling. Har de ikke en slik avtale, vil deres samlede formue som ikke kan holdes utenfor etter regelen om skjevdeling, likedeles.
Ekteskapslovens delingsregler fungerer som et viktig sikkerhetsnett for den økonomisk svakere parten, fordi reglene muliggjør skilsmisse uten frykt for å stå tomhendt etter endt ekteskap.
Når samboere går fra hverandre
Selv om samboerskap blir stadig mer vanlig i Norge, har vi ikke i dag en egen samboerlov som regulerer formuesforholdet og det økonomiske oppgjøret mellom samboere. Rettsforholdet mellom samboere er dermed i stor grad regulert gjennom alminnelige formuesrettslige prinsipper, samt et fragmentarisk lovverk som fastslår enkelte rettigheter for samboere, slik som sameigelova, hustandsfelleskapsloven og arveloven.
I mangel av en samlet lov for samboere, er den generelle regelen at det samboerne tar med seg av eiendeler og verdier inn i samlivet, tar de med seg ut igjen. Det skjer dermed ingen deling av formuen ved et samlivsbrudd.
Ordningen i parforholdet er sjelden gjennomtenkt og ofte valgt fordi det er praktisk når mannen tjener mer
La oss gå tilbake til eksempelet ovenfor og bytte ut ektefeller med samboere. Den samboeren som under samboerskapet brukte sine penger til å investere i varige verdier, slik som bolig, vil slippe å dele disse verdiene ved samlivsbrudd. Samboeren som da har dekket løpende forbruksutgifter i forholdet, vil ikke få kompensasjon for dette i form av å få halvparten av boligens verdi, slik som ekteskapslovens regel om likedeling tilsier. Skal en samboer få tilkjent vederlag eller eiendomsrett etter de ulovfestede reglene for erverv av eiendomsrett i samboerforhold, må samboeren forsøke å ta saken til retten. Å ta saken til retten innebærer høye kostnader og en stor prosessrisiko for parten.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) ser gjennom vår saksbehandling at det ofte er kvinner som kommer dårligst ut ved det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap. Vi erfarer at mannen ofte sitter med de fleste av verdiene i samboerskapet, som felles bolig, og at kvinnen har betalt den største delen av forbruksutgiftene. Ordningen i parforholdet er sjelden gjennomtenkt og ofte valgt fordi det er praktisk når mannen tjener mer.
Behovet for en samboerlov
Siden samboerpar ikke har en lov å falle tilbake på som regulerer det økonomiske forholdet, bør de skrive en samboerkontrakt. Å inngå samboerkontrakt om det økonomiske oppgjøret kan gi et mer rettferdig oppgjør. Men en slik avtale krever at begge parter er enige, og den økonomisk sterkere parten har slik mulighet til å motsette seg å regulere oppgjøret.
Ser vi på de veldig kortvarige samboerskapene, der det ikke er felles barn i bildet, er det kanskje fornuftig å regulere samboerskap på en annen måte enn ekteskap. Det er særlig de mer langvarige samboerforholdene, der man har felles barn og som derfor er mer ekteskapslignende, at det vil foreligge et særlig behov for å lovregulere formuesforholdene.
Siden samboerpar ikke har en lov å falle tilbake på som regulerer det økonomiske forholdet, bør de skrive en samboerkontrakt
JURK ønsker å få på plass en «fravikelig» samboerlov. At loven er fravikelig betyr at samboere som ikke ønsker å bruke de delingsreglene loven legger opp til, kan avtale at loven ikke skal gjelde for dem. Ved at man får en lov som er fravikelig, vil incentivet til å velge en annen løsning ligge hos den sterke parten i forholdet, istedenfor at den svake parten må avtale seg til bedre økonomiske forutsetninger ved samlivsbrudd.
Regjeringen har nå oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede behovet for regulering av de økonomiske forholdene mellom samboere og foreslå mulige nye regler. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. mai 2025. JURK venter spent på utvalgets utredning og håper at man endelig får på plass en helhetlig regulering av samboerskap.
